Regning for minoritetsspråklige elever uten tilstrekelige norskferdigheter

Å kunne regne er en del av kompetansen i alle fag ikke bare i matematikkfaget. Regneferdighet er en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i dagliglivet og arbeidslivet. Ferdigheten er også nødvendig for å kunne vurdere og ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte. Alle lærere uansett hvilket fag de underviser i har ansvar for å legge til rette for at elevene møter regning i alle fag slik at elevene utvikler regneferdighetene sine.

For minoritetsspråklige elever uten tilstrekkelige norskferdigheter kan regning by på utfordringer blant annet på grunn av mange vanskelige fagbegreper på norsk. Det er derfor viktig at alle lærere som arbeider med regning parallelt arbeider på måter som er språkutviklende for elevene (se 10 prinsipper for god andrespråksinnlæring). Dette kan blant annet være å legge opp undervisningen slik at de minoritetsspråklige elevene opparbeider seg gode muntlige ferdigheter i regning med fokus på sentrale begreper. Mange minoritetselever uten tilstrekkelige norskferdigheter kan de aktuelle begrepene på sine morsmål, og det er viktig å legge til rette for at elevene kan benytte seg av de ferdighetene og begrepene de allerede har. Matematikkbegreper på 12 språk kan være et nyttig verktøy i dette arbeidet.

Det er viktig å finne ut om de vanskene elevene har med regning skyldes manglende ferdigheter i norsk språk eller manglende ferdigheter i regning. For læreren er det derfor viktig å kjenne til elevens kompetanse i regning, selv om det er på et annet språk. Dette kan blant annet gjøres ved at tospråklig lærer kartlegger regneferdigheter på morsmål. Hvis man ikke har tospråklig lærer kan man kartlegge ut fra kompetansemålene på trinnet. For å kartlegge nyankomne minoritetsspråklige ungdommer kan kartleggingsverktøyet «Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer» benyttes. Etter at man vet hvilken kompetanse eleven har i regning, kan man i innlæringen fokusere spesielt på det eleven trenger med bakgrunn i det eleven kan fra før.

Regning som grunnleggende ferdighet

Regning som grunnleggende regneferdighet omfatter alt fra enkel bruk av de fire regneartene til problemløsning og anvendelse i forskjellige situasjoner. Elevene skal utvikle regneferdigheten gjennom hele opplæringsløpet. Ferdigheten er en del av kompetansen i alle fag. Alle fag har ansvar for å synliggjøre behov for og bruk av regneferdigheter. Mange minoritetsspråklige elever har gode ferdigheter i regning, men kan mangle norske språkferdigheter. Ved å benytte seg av regneferdighetene i alle fag, kan forståelsen i andre fag øke. Dette kan bidra til at elevene får økt forståelse av lærestoffet i det aktuelle faget og utvikler regneferdighetene sine.

Grunnleggende ferdigheter i regning handler om å kunne formulere, bruke og tolke matematikk i forskjellige kontekster. Videre gir regneferdigheter et grunnlag for å kunne kommunisere og samhandle med andre. I regning er det viktig å tenke helhetlig og da er disse ferdighetsområdene viktige:

Gjenkjenne og beskrive

Elevene skal lære hvordan de kan gjenkjenne situasjoner fra ulike fag hvor det er hensiktsmessig å bruke regning. Dette kan være situasjoner som involverer for eksempel tallstørrelser, diagrammer, tabeller, geometriske former og måleenheter.  De skal videre lære å analysere og formulere problemstillinger på en hensiktsmessig måte slik at de kan løses ved hjelp av regning. En stor hjelp vil være eksplisitt undervisning i hvordan man kan analysere og formulere problemstillinger. 

Bruke og bearbeide

Elevene skal lære å anvende matematisk kompetanse for å løse problemstillinger i ulike faglige kontekster. For å løse problemene må elevene bruke matematiske begrep, fakta og verktøy. Underveis må også elevene resonnere, velge gode strategier og bruke hensiktsmessige verktøy. For at minoritetsspråklige elever uten tilstrekkelige norskferdigheter skal mestre dette er det sentralt å fokusere på matematiske begreper i innlæringen. Dette arbeidet bør være systematisk og over tid, hvor målet er at elevene skal lære seg, forstå innholdet i ordene og kunne bruke dem. Da må elevene få mange muligheter til å bruke ordene i ulike sammenhenger både muntlig og skriftlig. Matematiske begreper på 12 språk, Lexin og bildetema kan være nyttige ressurser i innlæringen av matematiske begreper.

Reflektere og vurdere

Elevene skal lære hvordan de kan reflektere over, tolke og vurdere løsninger. Både løsningen og resonnementet må vurderes, og elevene må avgjøre om resultatene som de har funnet er fornuftige og logiske ut fra den opprinnelige situasjonen. Vurderingen blir gjort på bakgrunn av den opprinnelige problemstillingen, den faglige konteksten og kunnskapen eleven har i faget. For å kunne reflektere og vurdere godt kreves det gode språkkunnskaper i norsk. Gjennom samarbeid kan elevene muntlig trene på å reflektere, tolke og vurdere. Undersøkelser viser at minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter når betydelig lengre gjennom kollektiv bearbeiding enn de hadde gjort gjennom individuelle arbeidsmåter. I klasserommet kan samarbeid føre til språklæring ved at andrespråket utforskes ut fra ulike aspekter: å delta aktivt i frie samtaler, å øve på å introdusere nye emner og argumentere og forhandle, ha muligheter til å tenke høyt, bidra til at implisitt kunnskap om språket blir formulert, prøve ut hypoteser og reflektere over språkbruk på en annen måte enn man kan gjennom individuelt arbeid (Lindberg 2004, Laursen 2012, Aarsæther 2013, Hauge 2014).

Kommunikasjon med elever med minoritetsbakgrunn

For at alle elevene skal lære disse ferdighetene er kommunikasjon viktig. Elevene skal lære å formulere problemstillinger, uttrykke fremgangsmåter, resonnement og resultater på ulike måter og diskutere dette med medelever og lærere. De må også kunne begrunne valg av strategier og verktøy. Kommunikasjon kan skje både skriftlig og muntlig. Ferdigheten kan utvikles ved at elevene opparbeider seg gode regneferdigheter gjennom en variert undervisning. En variert undervisning tar utgangspunkt i både praktiske og teoretiske situasjoner som elever kjenner seg igjen i. For minoritetselever uten tilstrekkelige norskferdigheter vil det være naturlig å bruke eksempler fra hverdagslige gjenkjennbare situasjoner som utgangspunkt for undervisningen. Det er også lurt å bruke stor grad av konkreter, slik at et abstrakt språk kan knyttes til konkrete objekter. Å oppsøke praktiske situasjoner sammen hvor man skal bruke regneferdighetene på ulike måter vil også være en god måte å legge opp undervisningen for minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter på.

Et godt samarbeid med foreldrene er viktig for denne målgruppa. Hvis foreldrene aktivt blir trukket med i elevenes læringsarbeid kan den faglige forståelsen økes. Bruk gjerne elementer fra veiledningsheftene «Hjelp ditt barn med lesing, skriving og matematikk» som er oversatt til 22 språk i dette samarbeidet.