Nasjonale prøver: Nyttig verktøy for skole-Norge

05.04.2017

Prestasjonene i matematikk og regning blant norske elever har vært under lupen i flere tiår. Siden 2004 har de nasjonale prøvene, sammen med internasjonale tester, vært en viktig måleparameter for elevenes kompetanse og prestasjoner. De nasjonale prøvene utvikles i sin helhet ved Matematikksenteret.

For 15 år siden vedtok politikerne at det skulle gjennomføres nasjonale prøver i skolene her til lands. Det kom som en følge av svake prestasjonene i PISA-undersøkelsen i år 2000. Matematikksenteret fikk oppdraget med å utvikle prøvene. De første prøvene ble gjennomført i 2004. I dag er det fortsatt Matematikksenteret, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, som utvikler prøvene og det tilhørende veiledningsmateriellet for lærerne. Dette arbeidet utgjør en stor del av Matematikksenterets virksomhet.

Grethe RavloKvalitetssikret
- De nasjonale prøvene er kvalitetssikret gjennom tre runder med utprøvinger for at vi skal stole på resultatene, sier Grethe Ravlo (bildet til høyre). Hun er prosjektleder for arbeidet med nasjonale prøver ved Matematikksenteret.

Da prøvene ble innført var det sterke fronter både for og mot nasjonale prøver. Kritikerne mente det var feil å legge nasjonale prøver til grunn for å si noe om hvor gode eller dårlige norske elever er i matematikk. Noe senere ble det argumentert med at et nasjonalt vurderingssystem, som de nasjonale prøvene er, kunne bli oppfattet som en vurdering av de enkelte lærerne rundt om i landet, og at det ville være en uheldig og uønsket konsekvens. I 2004 og 2005 lå prøvene til gjennomføring på slutten av skoleåret. I påvente av ny læreplan, kjent som «Kunnskapsløftet», ble det politisk besluttet å sette de nasjonale prøvene på vent i et år. Det var i 2006. Siden 2007 har prøvene blitt gjennomført i september og oktober.

Fra matematikk til regning
Norske elever fortsatte å forbedre resultatene i den internasjonale PISA-undersøkelsen. I 2004 og 2005 var det nasjonale prøver i faget matematikk. Da ny læreplan kom i 2006 ble det endret til nasjonale prøver i regning.

I disse dager jobbes det med de nasjonale prøvene som skal ut i skolene høsten 2018. Dette arbeidet har allerede pågått et halvt år.

- Det tar to år fra vi starter til prøvene er ferdig utviklet. I løpet av denne tida prøves hver oppgave ut i et utvalg skoler hele tre ganger, forteller Grethe Ravlo.

To år med utvikling
Nasjonale prøver gjennomføres i 5., 8. og 9. trinn. De to eldste årstrinnene har den samme prøven. La oss følge prøvene fra a til å. Høsten 2016 ble altså arbeidet med 2018-prøvene påbegynt. Det ble utviklet om lag 530 oppgaver fordelt på 15 forskjellige prøvesett. For det meste er dette åpne oppgaver, det vil si at det ikke er noen svaralternativer å velge mellom. Utdanningsdirektoratet trekker ut et tilfeldig og representativt utvalg skoler. Matematikksenteret tar kontakt med skolene. 

På hver skole velges det ut 30 elever som gjennomfører den aller første utprøvingen av oppgavene. Om lag 2 000 elever på hvert trinn er med i utprøvingen, eller piloteringen som det omtales som internt. Alt dette skjedde i februar 2017.

- Alle elevsvar fra denne utprøvingen sendes til Matematikksenteret, der svarene analyseres. Hvordan oppfører en enkelt oppgave seg i forhold til en annen? Svarer gutter og jenter ulikt på enkelte oppgaver? Er det oppgaver der løsningsprosenten er spesielt lav eller høy? Vi luker ut oppgaver som ikke oppfyller kriteriene i så høy grad at vi kan stole på resultatet, forklarer Ravlo.

Flervalgsoppgaver
Etter analysene gjøres åpne oppgaver om til flervalgsoppgaver. Det vil si at oppgavene får svaralternativer, der elevene skal velge det alternativet som de mener er riktig. Alle alternativene er reelle elevsvar fra den første runden med utprøving.

I mai 2017 skal oppgavene testes på nytt blant skoleelever ved et tilfeldig og representativt utvalg skoler. I første utprøving var det 15 forskjellige prøvesett med til sammen 530 oppgaver. I andre utprøving vil det være seks–sju prøvesett med 45–50 oppgaver i hvert sett. På nytt kommer elevsvarene til Matematikksenteret. Nye analyser skal gjennomføres og flere oppgaver lukes bort.

Siste runde med utprøving kommer i august 2017. Da er det redusert til to fullverdige prøver for hvert trinn som skal gjennomføre prøven. Skoler velges ut, elever svarer, resultatene sendes Matematikksenteret og alt analyseres nok en gang.

60 000 elevbesvarelser på hvert trinn
- På dette tidspunktet har vi fått så god oversikt over hvordan oppgavene «oppfører» seg blant elevene, at vi med sikkerhet kan si hvilke oppgaver som vil fungere og hvilke som ikke vil fungere i forhold til kravene. Vi plukker ut de beste oppgavene fra den siste utprøvingen – det som hos oss kalles andre pilot – og ender i løpet av høsten 2017 opp med første forslag til nye prøver for 2018. Forslagene våre til endelige prøver sendes så til Utdanningsdirektoratet i februar 2018. Høsten 2018 skal 180 000 elever gjennomføre obligatoriske nasjonale prøver i regning, sier Grethe Ravlo.

Hun kunne også sagt noe om en grundig kvalitetssikring med språkvask av oppgaver internt og eksternt kontinuerlig i prosessen, og at de ferdige prøvene oversettes til to samiske språk, tegnspråk og blindeskrift, i tillegg til norsk og nynorsk.

- Nasjonale prøver er en rettighet for elever ved norske skoler, derfor skal prøvene tilrettelegges på en måte som gjør de tilgjengelige for alle, forklarer Matematikksenterets prosjektleder, Grethe Ravlo.

Resultater på skoleporten.no
I etterkant av at de nasjonale prøvene er gjennomført, kommer om lag 60 000 elevbesvarelser fra hvert trinn til Matematikksenteret for analyse. Analysen ender opp i en rapport som sendes til Utdanningsdirektoratet to–tre måneder etter gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet presenterer resultatene i november/desember hvert år. På skoleporten.no kan hvem som helst gå inn for å se resultater for fylker, kommuner og skoler.

Veiledningsmateriell
De nasjonale prøvene er noe alle elever får et forhold til. Men det de ikke ser, er veiledningsmaterialet til lærere og skoleledere. Dette utvikles også av Matematikksenteret. Månedene før prøvene avholdes, utarbeides veiledninger som sier noe om formålet med de nasjonale prøvene, mestringsbeskrivelser for de forskjellige nivåene, hvordan skolene kan jobbe med resultatene i ettertid, beskrivelser av hva som testes i hver enkelt oppgave og tips til videre arbeid.

- Veiledningene er omfattende, men forhåpentligvis veldig nyttige, sier Ravlo. - Vi ønsker sterkt at arbeidet skal føre til at elevene utvikler sin matematiske kompetanse og tenkning. Det er et mål at elevene blir flinkere til å anvende denne kompetansen i faglige og dagligdagse sammenhenger.

Viktige lenker:
Skoleporten
Nasjonale prøver
Kunnskapsløftet

FAKTA: Hva er forskjellen på matematikk og regning?

Matematikk: Matematikk i denne sammenhengen er definert som faget matematikk, slik det er beskrevet i Kunnskapsløftet fra 2006. En prøve i matematikk tester i hvilken grad elevene har nådd kompetansemålene i faget matematikk.

Regning: Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk i en rekke livsområder. Det innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. En prøve i regning måler i hvilken grad elevene har den matematiske kompetansen som er nødvendig for å nå kompetansemålene i alle fag.

 

Postadresse:
Matematikksenteret, NTNU
7491 Trondheim
Besøksadresse:
Gløshaugen,
Realfagbygget, A4
Telefon og epost:
73 55 11 42
ms@matematikksenteret.no
Kjernetid:
09.00-15.00

Personvernerklæring