Potet - en tidslinje
Denne aktiviteten starter i mai og varer til poteten er tatt opp i august/september. Aktiviteten er derfor godt egnet som samarbeidsprosjekt mellom barnehage og skole for at barna skal oppleve sammenheng i overgangen.
Emne
Tid, rekkefølge, sammenligning, måling
Hensikt
- Gi barna erfaringer med å lage en grafisk fremstilling av tid (tidslinje)
- Gi barna erfaringer med å sammenligne og måle høyde på ulike tidspunkter og dokumentere disse målingene
- Gi barna erfaringer med begreper som først, etter, måneder, høyde, cm.
- Hjelpe barna å forstå sammenhenger i naturen
- Skape sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole
Valg av tidspunkt
Du trenger
En krukke, plantekasse eller åker hvor dere kan sette poteter. Gråpapir eller annet egnet materiale for å tegne tidslinjen. Hyssing eller målebånd. Fotoapparat.
Aktiviteten
Første punkt: Vi setter poteter
Tegn ei linje på en plakat eller lignende. Marker et startpunkt på linja når dere setter potetene i mai. Etterhvert som dere gjør observasjoner av potetplantens vekst, vil dere få behov for å markere dette på linja. Det vil være naturlig å sette sluttpunktet når dere tar opp potetene.
Bildet under viser hvordan barnehageavdelingen Gresshoppa har tegnet jord langs sitt linjestykke for å gjøre tydelig for barna hvilke observasjoner som er gjort over jorda, og hvilke som er gjort under.
Still spørsmål som:
- Hva synes dere skal bli neste punkt på tidslinja?
- Hvor lenge tror dere vi må vente før potetene spirer?
- Hva skjer med potetene nedi jorda?
Andre punkt: Det spirer
Lag et punkt på linja når potetplantene spirer. Det varierer mellom de ulike potetsortene hvor lang tid det går før dette skjer. Mål hvor høy spiren er. Dere kan bruke en tråd som dere klipper av i samme høyde og henger opp på tidslinjeplakaten, eller et målebånd hvor dere leser av antall centimeter.
Tredje punkt: Potetene skal hyppes ved ca. 10 cm høyde
Når potetriset er omtrent 10 – 15 cm høyt skal potetplantene hyppes. Å hyppe er å dra jord opp rundt plantene slik at de blir stående i en liten haug med jord. Tegn et punkt på tidslinjen når dette skjer. Mål potetriset med tråd eller målebånd og tegn opp hvor høyt riset er på plakaten.
Fotokreditt potetbilder: Morten Dreier
Fjerde punkt: Måle potetplanten underveis
Mål høyden til potetriset i tiden mellom hypping og opptaking av potetene. Marker observasjonene på tidslinjen. Heng på bilder og barnas egne tegninger om dere har det.
Femte punkt: Ta en potet.
Sett sluttpunkt på linjestykket når potetene blir tatt opp av jorda. Nå har den ene poteten som ble satt i vår blitt til mange poteter. Potetene kan bli til mange gode måltider – lykke til!
Fotokreditt: Elisabeth Junye Johansen Dreier
Forslag til samarbeid om overgang:
Dere kan plante poteter og begynne arbeidet med tidslinjen sammen med de eldste barna i barnehagen i mai. Etter sommerferien kan barna fortsette arbeidet med tidslinja, men da som elever på 1.trinn. Aktiviteten vil dermed bidra til at barna opplever sammenheng mellom barnehage og skole. Veksttiden for potet varierer fra 3 måneder for tidlig potet, til ca. 5 måneder for de seneste sortene.
I Flora kommune gjennomfører alle barnehagene og skolene i kommunen et potetprosjekt. Lærerne i barnehagene og skolene har kontakt underveis for hvordan skolen best mulig kan bygge på barnas felles poteterfaringer.
Gresshoppa barnehageavdeling løste dette med å gå på besøk til nærskolen før sommerferien der de overrakk tidslinjen de hadde påbegynt til rektor. Slik kunne rektor henge opp tidslinjen i 1.trinnsarealet til skolestart. Den nye læreren tok så med seg barna på tur til barnehagens parsell for å måle videre og etterhvert ta opp potetene sammen med barna.
Avgjørelser om samarbeid må gjøres lokalt, avhengig av rammefaktorer. I større kommuner der barna blir spredt til mange ulike skoler, kan kanskje hvert barn ha sin egen tidslinje. Tidslinjen kan også lages digitalt og sendes ut til aktuelle skoler.
Rammeplanmål/Kompetansemål
- Barnehage
- Grunnskole
- Kompetansemål etter 2.trinn
- plassere tal på tallinja og bruke tallinja i rekning og problemløysing
- måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata