Musisere og lytte

Beskrivelse av opplegget

Dette undervisningsopplegget er delt inn i tre ulike faser. En fase kan gjennomføres sammenhengende som en (eller flere) timer, eller inkluderes som øving på grunnleggende musikalske ferdigheter (gehørtrening) over en lengre tidsperiode.

Fase 1

Det sentrale i denne fasen er å øve på puls, tempo og rytme gjennom de to grunnrytmene tango og habanera. Underveis i denne grunnøvelsen introduserer man begrepene tango/ habanera og bevisstgjør elevene på forskjellen på grunnslag og synkoper. Her kan elevene også lære seg tangobegrepene «marcado» - på slaget, og «syncopa» - mellom slagene.

Grunntrening: Elevene står i ring og beveger seg i et enkelt mønster over fire slag (grunntrinn). Fokuset er å holde jevn puls i gruppen. Her kan man utforske hvordan det oppleves å betone ulike slag.

Imitasjon: Lærer klapper enkle habaneravariasjoner og elevene imiterer (mens man fortsetter å bevege seg med grunntrinn)

Samspill: Elevgruppen deles i tre grupper og gis ulike rytmiske oppgaver. En gruppe går tangorytme med rytmisk variasjon/ betoning (lag et passende bevegelsesmønster), en gruppe går grunntrinnene mens de klapper alle åttendedeler litt svakt (en metronomfunksjon), mens den tredje gruppen går grunntrinnene og imiterer lærer på ulike habaneravariasjoner. La oppgavene rullere mellom gruppene.

Improvisasjon: Del elevgruppen i to. La den ene gruppen gå tangorytmen med rytmisk variasjon/ betoning, mens elevene i den andre gruppen har rytmestafett: En elev lager en habaneravariasjon som den neste eleven imiterer før han/hun lager sin egen variasjon.

Fase 2

Det sentrale i denne fasen er å lytte til en tango, gjenkjenne rytmemønstre og lage grafisk partitur.

Lytt til «Ironía Dal Salón» med Luis Borda: La elevene stå i ring og gå grunntrinnene i takt med musikken (fokus på jevn puls). Etter første lytting kan man diskutere kontrasten og skiftet i rytmemønster mellom A- og B-delen. Lytt en gang til og øv på å klappe pianoets bassrytme gjennom sangen. Snakk sammen om effekten av skifte i rytmemønster.

Nærlytting: Gjennomfør en nærlytting av den første A-delen. Denne er delt i tydelige fraser på 8 takter. Hvor faller betoningen i melodien? Øv på å klappe betoningen (gjerne mens elevene går grunntrinnene). Utfordre elevene til å beskrive mønsteret og se om de kan gjenkjenne det som habanerarytmen.

Grafisk partitur: Lag et grafisk partitur over rytmemønstre i de to første 8-takterene med vekt på pianoets bassrytme og melodiens betoninger. La elevene lytte gjentatte ganger og prøve seg frem.

Fase 3

I denne fasen skal elevene først presentere sine grafiske partiturer i form av en plakat og en fremføring. Her kan man fortsette med tramp og klapp, eller man kan benytte ulike rytmeinstrumenter. Etter fremføringene skal elevene gi hverandre tilbakemeldinger på partituret og sammenligne løsninger.

En innledning til refleksjonsarbeidet kan være å diskutere hvordan partituret avbilder musikken. Hvilke vesentlige trekk ved musikken er representert? Hvordan kan man se formen på musikken (hele stykket og frasestruktur). Her kan det være berikende og også diskutere hvordan disse trekkene ved musikken virker inn på opplevelsen av musikken. Hva er effekten av synkopene? Hva er effekten av formen på stykket og på bruk av repetisjoner?

I det videre refleksjonsarbeidet kan man diskutere hvilke trekk ved musikken som ikke vises i partituret. Bør, og kan partituret utvides? I en slik vurderings- og refleksjonsprosess kan elevene bearbeide partiturene sine slik at de fanger inn så mange vesentlige trekk ved musikken som mulig.

Videre arbeid

Dette undervisningsopplegget kan utvides med både videre lytting, musisering, og komponering.

Tre mulige videreføringer

Resultatene som grunnlag for videre lytting:

Elevene kan velge seg ut en annen type standarddans og undersøke grunnleggende rytmemønstre og variasjoner. Deretter kan de sammenligne dansene; hva er likt og hva er forskjellig? Hva skaper dansenes særpreg?

Resultatene som grunnlag for musisering: Elevene kan også lære seg å spille en tango, eller danse tango.

Resultatene som grunnlag for komponering: Elevene kan utforske og improvisere over ulike variasjoner av tangorytmen og habanerarytmen med instrumenter eller dans. Dette arbeidet kan munne ut i rytmekomposisjoner, egenkomponerte tangomelodier, eller en tangoinspirert dans

Vurdering

Elevene vurderes med hensyn til forståelse og opplevelse av musikkens grunnleggende elementer puls, rytme og form. Eleven gis i dette opplegget mulighet til å vise denne kompetansen gjennom både bevegelse, grafisk notasjon og diskusjon. Elevene vurderes også med hensyn til kompetanse i å gjenkjenne, benevne og diskutere musikalske særtrekk.

Regning i undervisningsopplegget

Regning i dette undervisningsopplegget innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk.

Faglig forklaring

I dette opplegget er det viktig for læreren å ha i bakhodet at mye av essensen i tango er rytmisk variasjon og lek med rytmemønstre. For å kunne introdusere elevene for mønstrene er det forenklet til to oversiktlig mønster, men det beriker undervisningen hvis lærer mestrer en håndfull variasjoner over grunnmønsteret. Lytting til eksempler og refleksjoner/ diskusjoner rundt dette bør trekkes inn i refleksjons- og vurderingsfasen (fase 3)

Grunnrytme tango:  «Marcado»: (med rytmisk variasjon/synkope på siste slaget)

Grunnrytme Habanera «Syncopa»

Helhetlig problemløsningsprosess

Gjenkjenne og formulere

Elevene må lytte, gjenkjenne og forholde seg til puls, tempo og ulike rytmemønstre. De må også forenkle musikken til håndterbare grafiske modeller.

Bruke og bearbeide

Elevene må bevege seg i takt med musikken og kunne markere synkoper mot en jevn puls. De må også overføre hendelser i tid til en grafisk representasjon i rom.

Reflektere og vurdere

Gjennom puls- og rytmeøvelsene vil elevene måtte vurdere i hvilken grad de klarer å holde en felles puls og få samspillet til å fungere. Elevene må også kunne sammenligne ulike grafiske partitur og argumentere for egne valg. Videre må de reflektere over den musikalske effekten av ulike virkemidler og vurdere hvilke sider ved musikken som lar seg representere grafisk.

Kommunisere

Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. Elevene må uttrykke sin puls- og rytmefølelse gjennom bevegelse, musisering og gjennom å representere rytmiske mønstre grafisk. De må også kommunisere egn musikalske ideer gjennom improvisasjon.

Undervisningsopplegget musisere og lytte er utviklet i samarbeid med Håvard J. Evang ved Flåtestad skole