Personlig økonomi

Temaet personlig økonomi møter elevene i kompetansemål gjennom hele grunnskolen.

Personlig økonomi for elever i grunnskolen kan være å identifisere hvilke gjentagende eller faste utgifter en elev kan ha i sin hverdag. Når noen slike utgifter er identifisert kan man undersøke hvor store utgiftene blir hver uke, måned eller hvert år. Videre kan elevene tolke resultatene og diskutere om utgiftene står i samsvar til den hverdagslige verdien den skaper.

Sparing er også et perspektiv som er egnet å trekke inn. Hvilke utgiftskutt kan være fornuftige, og eventuelt overføres til sparing? Hvordan vil en fornuftig spareutvikling utvikle seg?

Gjentagende eller faste utgifter for elever kan være:

• Daglige/ukentlige/månedlige kjøp (godteri, drikke, lunsj, etc)
• Ulike abonnementer (mobil, gaming, tv/streaming, etc)
• Treningsavgiften, medlemsavgifter etc

Aktuelle spørsmål som kan undersøkes:

• Hvor mye koster dine gjentagende eller faste utgifter per dag/uke/måned/år/fram til du fyller 18 år?
• Gjenspeiler beløpet verdien, er det verdt det?
• Hvor mye av beløpet kan det være fornuftig å gjøre om til sparing?
• Vil alle utgiftskutt påvirke din hverdag i like stor grad? Hvilke kutt vil føre til ingen eller liten påvirkning av din hverdag?
• Hvor høy må din inntekt (ukelønn/månedslønn) være for å dekke eget forbruk, og hvilke arbeidsoppgaver vil stå i samsvar til en slik inntekt?

I samfunnsfag møter elevene mange tall som må tolkes for at de skal gi mening. I mange sammenhenger blir prosent brukt til å beskrive endring. I Adresseavisen mai 2020, kan man lese at “regjeringen anslår en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,5 %”. Hva vil det si i praksis? Hvor mange kroner utgjør det om årslønnen er 300 000 kr? Hva med 500 000 kr? Hva med 1 000 000 kr? På TV2 sin nettside kan man i februar 2020, lese at “en gjennomsnittlig månedslønn for folk som jobber fulltid, var i september 2019 på omtrent 47 300 kr. Det er en vekst på i underkant av 1700 kr fra året før”. Hvor mange prosent lønnsøkning er det? Slike opplysninger fra ulike nyhetsmedier kan danne utgangspunkt for vurdering av hvordan arbeid og inntekt påvirker personlig økonomi, levestandard og livskvalitet.

La elevene søke og finne informasjon om gjennomsnittslønn til ulike yrkesgrupper. Ta utgangspunkt i rammen for lønnsoppgjøret 2021.

Elevene kan jobbe med følgende problemstillinger:

• Hvor mange kroner i året utgjør lønnsøkningen i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gir det generelle tillegget i ulike yrkesgrupper?
• Hvor mange prosent økning i årslønn gi lavlønnstillegget for de aktuelle yrkesgruppene?
• Hva vil dere foretrekke av prosentvist tillegg eller tillegg i antall kroner?
• Hva vil være mest rettferdig?