Bowling

Halvlitersflasker fylt med vann eller sand (10 flasker til en bowlingbane).

Klistremerker til å lime på flaskene.

Bocciakuler, baller, erteposer eller lignende

Skrivesaker og papir

Aktivitet

Flaskene plasseres i et trekantmønster i enden av «banen». Hver elev får minst ett forsøk på å velte så mange flasker som mulig, ved å for eksempel trille en ball. Elevene noterer poengene sine. Dersom det er flere grupper som spiller på hver sin bane, kan gruppene konkurrere mot hverandre.

Vinneren kan være eleven eller gruppene høyest poengsum, de som er nærmest et måltall eller medianen, eller etter andre kriterier.

Lærerveiledning

Forarbeid:

Praktiske forberedelser med flasker og klistremerker/tallkort. Diskutere regler og elevene må vite hva og hvordan de skal notere poeng og eventuelle utregninger.

Læreren kan velge det faglige innholdet etter tema eller nivå. Tallene på flaskene kan være heltall, desimaltall, brøker eller prosenter, positive eller negative tall. I stedet for tall kan læreren velge å bruke bokstaver eller algebraiske uttrykk på flaskene.

Gjennomføring av aktiviteten:

Her er noen forslag til faglig innhold og gjennomføring. Velg det som passer best til elevene dine.

1. Summer (eller multipliser) tallene som står på flaskene som er veltet.
2. Summer tallene på flaskene som er veltet, og trekk fra summen på de som står igjen.
3. Bruk tallene på flaskene som er veltet og de fire regneartene til å komme nærmest mulig et måltall.
4. Noter bokstavene eller utrykkene på flaskene som veltet. Trekk et kort for å få vite verdiene på bokstavene. Beregn poeng.

Læreren observerer elevene, lytter til forklaringer og resonnement og stiller spørsmål til hvordan elevene tenker.

Etterarbeid:

Ta utgangspunkt i noen kast elevene gjorde ute.

Eksempler på spørsmål:

• Hvordan tenkte du dere da du kom fram til svaret?
• Var det noen som tenkte annerledes?
• Hvordan vil dere skrive regnestykket?
• Kan vi komme nærmere måltallet med de samme tallene?

Disse to tenkemåtene/skrivemåtene kan være et fint utgangspunkt for en matematisk samtale med elevene. Det kan dreie seg om likhetstegnets betydning, hvordan hele operasjonen kan utrykkes i ett regnestykke, regnetegn, fortegn og bruk av parenteser.

Eksempel 1:

Elevene skulle summere tallene på flaskene som veltet. I et av kastene til Anne, veltet fire flasker. På de fire flaskene stod tallene 5, -2, 7 og 3. Anne summerte i hodet: Sju og tre er ti, pluss fem er 15, minus 2 er 13. Hvordan vil elevene uttrykke regnestykket skriftlig når tallene skal summeres?

Eksempel 2:

Elevene skulle bruke de fire regneartene og komme så nærme et måltall som mulig. I en av omgangene var måltallet 25. Oda veltet fem flasker, med tallene 2, 7, 5, -3, 6.

Oda tenkte: To multiplisert med sju er 14, pluss fem er 19, pluss seks er 25, minus tre er 22.

Hvordan vil elevene utrykke dette skriftlig? Kan de komme nærmere måltallet med de samme tallene ved å endre rekkefølge og/eller regnearter?

Eksempel 3:

I dette eksemplet var det bokstaver og algebraiske uttrykk på flaskene. Etter hvert kast fikk elevene trekke et kort for å vite verdiene på bokstavene.  I første runde veltet tre flasker da Ole kastet. De tre flaskene har utrykkene (a + 2b), a og b². Ole noterte utrykkene og trakk et kort der det stod a= 4 og b = 1. Ole regnet i hodet og fikk 11 til svar. Hvordan vil elevene utrykke regnestykket skriftlig? Hva hvis verdien av en eller begge bokstavene var negative?