Kickstart for brukertesterne
Lærerne gransker bildet litt, så kommer svarene:
– Røde og blå kvadrat.
– 6 x 3.
– 3 x 6.
Praten går løst og engasjementet rundt de ulike figurene øker på.
– Det kan også være rotasjon. Om vi tar 360 delt på 3.
– ... eller en Mercedes-stjerne?
Astrid Bondø avrunder med å slå fast at lærerne nå har hatt en interessant matematisk samtale.
– Når vi jobber slik, kan hele timen gå uten at vi har fokus på antall kvadrater i figurene! Dere fikk argumentere, resonnere og begrunne hvordan dere tenkte, mens jeg prøvde å veilede dere med noen enkle spørsmål.
Bondø er prosjektmedarbeider for Matematikksenterets etterutdanning Mestre ambisiøs matematikkundervisning (MAM), og er i Meldal sammen med Svein H. Torkildsen, som er prosjektleder.
Noen av lærerne i Meldal skal brukerteste de nye nettsidene til etterutdanningen, og som en kickstart får alle lærerne en kort innføring i hva ambisiøs matematikkundervisning handler om.
– Det er nemlig mulig å lære seg ambisiøs matematikkundervisning selv om dere ikke er med i et normalt etterutdanningsløp, forklarer Bondø.
Ambisiøs matematikkundervisning har som mål å utvikle elevenes forståelse og engasjement, samt deres evne til å beregne, anvende og resonnere. Denne matematikkundervisningen bygger på en økende mengde forskning fra de siste tretti årene, hvor undersøkende arbeidsmetoder står sentralt for elevene.
De viktige spørsmålene
Før samlingen fikk lærerne i Meldal i oppgave å lese artikkelen Samtaletrekk – redskap i matematiske diskusjoner
Artikkelen beskriver sju samtaletrekk (se bilde). Samtaletrekkene kan støtte lærere i arbeidet med å lede en samtale hvor alle elevene får muligheten til å være aktive. De er generelle, og kan brukes i alle fag.
– Etter å ha lest artikkelen, var det noe spesielt dere bet dere merke i, spør Bondø.
Flere av lærerne trekker fram samtaletrekkene «resonnere» og «repetere» som en fin mulighet til å få med elever som i utgangspunktet ikke er så aktive.
– Vi venter i hvert fall for lite, sier en av lærerne, noe alle i rommet kan nikke samstemt til.
– Jeg vet ikke om det er noen trøst at dere ikke er alene om det ... Jeg mener å ha lest at gjennomsnittstiden fra læreren stiller et spørsmål, til han enten stiller oppfølgingsspørsmål eller svarer selv er under ett sekund, sier Bondø.
Kjerneelementene i praksis
MAM-programmet er utviklet av Matematikksenteret og tilrettelagt for norske forhold i tett samarbeid med praksisfeltet. Det matematiske innholdet er knyttet til tallforståelse, og samarbeid i kollegiet står sentralt. Prinsippene og praksisene i ambisiøs matematikkundervisning ivaretar alle kjerneelementene og bidrar til dybdelæring i matematikk.
– I praksis dreier det seg om elleve moduler som er bygget opp rundt undervisningsaktiviteter som er egnet til å engasjere elevene i en matematisk samtale. Gjennom skoleringen lærer lærerne å ta utgangspunkt i elevenes tenking, forklarer Svein H. Torkildsen.
Mens lærerne i Meldal får en kort introduksjon om MAM og skal gjennomføre modulene på nett, er «normal-løpet» toårig og består av samlinger, mellomarbeid og tett oppfølging fra Matematikksenteret.
Målet med MAM-skolering er at lærere skal utvikle en undervisningspraksis hvor de kan:
- Engasjere seg i elevene tenking
- Stille gode spørsmål og lede en matematisk samtale
- Observere og videre elevenes resonnement, språk og argumentasjon
- Fremme forståelse, læring og økt motivasjon hos elevene
Har du lyst til å vite mer om MAM? Ta kontakt med:
Svein H. Torkildsen
E-post: Svein.Torkildsen@matematikksenteret.no
Telefon: 73 55 11 25
Mobil: 918 97 316