Publikasjoner
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger skal stimuleres i barnehagen. Da må barna delta i samtaler hvor de får tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere fritt og lage egne forklaringer – mens personalet lytter, spør og kommenterer.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Kjerneelementene skal være bærende elementer i matematikkundervisningen, og fremhever viktige aspekter i undervisningen. Ett av kjerneelementene er resonnering og argumentasjon, som er en tilnærming mot det å utvikle matematiske bevis.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Denne teksten omhandler resonnering og argumentasjon på småtrinnet med oppgaver fra Kengurukonkurransen.
Kommunikasjon og matematiske samtaler
I denne artikkelen vil jeg presentere noen erfaringer fra klasserom med stort elevmangfold, der forskere og lærere sammen har utforsket hvordan elevenes språklige og kulturelle verktøykasse kan være ressurser for en mer inkluderende matematikkundervisning.
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner, Tallforståelse
Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Dybdelæring
Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…
Dybdelæring
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Dybdelæring, Representasjoner, Tallforståelse
Denne artikkelen bygger på artikkelen «Begrepslæring og begrepsforståelse i matematikk». Der ser vi på ulike typer begrep og begrepsstrukturer. Her vil vi se på begrepene brøk og desimaltall. Artikkelen forteller noe om vanskeligheter elever kan møte når de arbeider med brøk og desimaltall.
Dybdelæring
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Argumentasjon, Dybdelæring, GeoGebra, Representasjoner
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.