Oppgaveløsingen har tradisjonelt en sentral rolle i matematikkundervisningen, og en sentral del av matematikklærerens arbeid er valg eller utforming av oppgaver elevene skal arbeide med. Oppgavene elevene får arbeide med har stor betydning for hva de lærer og hvor motivert de blir for faget.
Stein og Smith (1998) skiller mellom matematikkoppgaver som stiller lave kognitive krav og oppgaver som stiller høye kognitive krav. Oppgaver som går på memorering eller prosedyrer uten sammenhenger stiller lave kognitive krav. Oppgaver som går på prosedyrer med sammenhenger eller matematisk tenking stiller høye kognitive krav. I artikkelen er de ulike oppgavetypene beskrevet ved å fremheve av noen kjennetegn og eksempler.
