Komposisjon av joik

Beskrivelse

Læreren bør sette av litt tid på forhånd til å utforske notasjonsprogrammet Noteflight som skal brukes i opplegget, slik at man bruker minst mulig tid på å lete etter verktøyene man trenger. Programmet låter pent, er enkelt å bruke, og er billig.

Aktuelle kompetansemål

5-7 trinn:

• øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker
• bruke teknologi og digitale verktøy til å skape, øve inn og bearbeide musikk

8-10.trinn:

• reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
• bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid

Plan for gjennomføring

1.time: Lytte til og diskutere joik.

Diskuter med elevene om hva de mener en joik er.

En joik er ikke til noen, om noen eller noe på generell basis. Derimot joiker man den eller det. Det er en «sang» som inneholder identiteten til den eller det man joiker.

Bruk litt tid på å lytte til ulike eksempler og typer joik.

Først tradisjonell joik sunget a cappella.

Gi elevene i oppgave å prøve å beskrive denne neste joiken med et ord. En følelse. For eksempel glede, sorg, ensomhet eller lignende). 

Spill deretter et eller flere eksempler med modernisert joik i samspill med andre musikere.

(For eksempel Frode Fjellheim)

Mens elevene lytter til denne joiken, skal de forestille seg en ting i naturen som de tror blir joiket. Hva kan elevene tenke seg til å joike? Presenter ulike eksempler hvor joik inngår i dagens populærmusikk, jazz eller rockemusikk. Her finner du mange eksempler i musikken til Mari Boine eller det samiske heavy metal bandet «Intrigue»,

Til slutt går man gjennom pentatonskalaen.

Det vil med andre ord være de tonene elevene skal bruke i komposisjonen. Fortell litt om pentatonskalaen. Hva betyr penta?

Har elevene hørt ordet penta- i andre sammenhenger? (Pentagram, Pentagon).

Hva er så spesielt med pentatonskalaen?

Hvordan låter den og hvordan noteres den?

Vise pentaton skala på noter:

C D E G A

A C D E G

Vis elevene hvordan de spiller en pentaton skala på piano. Først kun med de svarte tangentene, så med tonene:

C D E G A.

Etter hvert også fra C til C (C D E G A C), og til slutt med start på A (A C D E A).

2-3.time: Komponering

Gi elevene en kort innføring i programmet Noteflight på datamaskinen. (Noteflight er et gratis og åpent notasjonsprogram, det kan være nødvendig å sette seg inn i dette programmet på forhånd. Programmet kan kjøpes billig som klassesett av skolen eller av enkeltlærer)

Elevene kan så komponere og arrangere sin egen joik med programmet. Denne kan spilles av som lydfil eller danne grunnlag for notasjon til samspill.

Kriterier for komposisjonen:

• 16 takter i 4/4 eller 3/4-takt
• Lag et A og et B tema med ulike lengder. (For eksempel 8 takter A del 4 takter B del og 4 takter med A-del, repetisjon). De ulike temadelene skal være i tråd med hverandre, det vil si at de følger meloditanken eller grunnidéen til komposisjonen.
• Bruk noteverdiene 1/8-note, 1/4-note, 1/2-note og helnote

• Bruk pentaton-skala
• Ha med «Tekst» på vokallyder.

4.time: Øving og fremføring

Elevene øver på sine joiker. De som ikke ønsker å fremføre sin joik med stemmen, kan gjøre opptak/lydfil som kan spilles av for resten av klassen. De elevene som ønsker det, kan bruke instrumenter som klokkespill, xylofon eller piano til innøving og presentasjon av sin egen joik.

Vurdering

Utarbeid på forhånd noen kriterier for hva du som lærer mener er en god komposisjon i denne sammenhengen.

Har eleven brukt pentatonskalaen eller gjort egne valg? Har de fulgt kriteriene for utarbeidelsen av selve komposisjonen, eller har de gjort andre valg og vurderinger. Få frem elevenes tanker rundt egen komposisjon.

Er målet med oppgaven å variere med ulike tonehøyder og verdier eller er målet å kunne lage en sammensatt og helhetlig melodi med gode temaer basert på kriteriene?

Kanskje er det beste en kombinasjon av alle disse?

Lærer skal sammen med elevene evaluere alle joikene når de presenteres. Bruk noen minutter på hver enkelt presentasjon og få frem refleksjoner fra de andre elevene om hva som var bra på hver enkelt joik. Hvilke følelser og assosiasjoner klarte komposisjonen å fremkalle hos hver enkelt?

Regning i undervisningsopplegget

I læreplanen for musikk står følgende om den grunnleggende ferdigheten å kunne regne:

"Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom."

I dette opplegget kommer regning spesielt til syne under komponeringen. Her skal elevene sette sammen ulike musikalske grunnelementer til et helverdig musikkstykke. Ved å bruke ulike noteverdier i et gitt takt-system med en bestemt skala skal elevene komme opp med egne uttrykk i musikken. I denne fasen stilles det krav til at elevene gjenkjenner «verdien» for hver note, og at de ved å bruke hver enkelt notes verdi klarer å sette sammen dette til et helhetlig musikkstykke. Det er for eksempel avgjørende å vite hvilke noteverdier som «utfyller» hverandre. Elevene må ta hensyn til utvikling av 2 ulike tema i komposisjonen, hvorav den ene delen utgjør et hovedtema og den andre fungerer som et sidetema. Delene må passe til hverandre. Det vil si ikke være ute av musikalsk kontekst. Å repetere melodimønstre, speiling av melodier og tonerekker som motsetninger er ofte virkemidler som brukes for å gi musikken identitet og struktur.

Sammensetningen av disse ulike musikalske grunnelementene ”tegner” opp musikkens lydlige former og figurer.

Gjentatte erfaringer, og bevisstgjøring gjennom refleksjon og samtale, viser at musikk i stor grad preges av mønstre og strukturer.

Når elevene lytter til sin egen komposisjon i etterkant, må de være i stand til å reflektere over og vurdere om de har satt sammen ulike noter på en god måte.

Utviklet av Arild Johnsen, Kunst og kultursenteret og Matematikksenteret på skisse fra Morten S. Selnes og Jarle T. Hansen.