Sykepleier

På sykehuset får jeg ofte inn pasienter som trenger infusjon av væske eller blod. Jeg bruker et infusjonsaggregat for å sørge for at de får i seg riktig mengde væske eller blod. Et eksempel er hvis jeg får inn en pasient som er dehydrert. Da kan det være aktuelt å gi en infusjonsvæske som kalles Ringer-acetat. Hvis pasienten skal få 1000 ml Ringer-acetat i løpet av to timer, må jeg regne ut hvor mange dråper han må få pr minutt. Hastigheten blir da 1000 ml/2 timer = 500 ml/time = 500 ml/60 minutter = 8,33 ml/minutt. Siden 1 ml væske tilsvarer 20 dråper, skal dråpetakten være 166,6 dråper pr minutt. Det vil si at det skal dryppe 2,78 dråper pr sekund. Jeg justerer da hjulet på infusjonsaggregatet mens jeg teller antall dråper. Dersom pasienten trenger overføring av blod, bruker jeg samme beregning, bortsett fra at 1 ml tilsvarer 15 dråper blod.

Jeg har ansvaret for å fordele medisiner i dosett til beboerne på aldershjemmet hver uke. Legen skriver ut medisiner til hver enkelt beboer, men ofte er de gitt som dagsdoser. Da må jeg fordele de totale dosene utover dagen, avhengig av hva slags medisin det er. For eksempel bør antibiotika og smertestillende gis jevnt fordelt utover dagen. Dersom det er mulig, gis medisinene til faste tider for alle beboerne, gjerne i forbindelse med måltidene, og helst ikke om natten. Noen medisiner skal imidlertid gis en viss tid før eller etter mat, og da må jeg ta hensyn til det. Alle dosettene kontrolleres av en annen sykepleier.



På aldershjemmet kjøper vi inn medisiner som det går mye av, slik at vi til enhver tid har disse tilgjengelig. Jeg prøver å bruke opp medisinene før de går ut på dato. Noen ganger skriver legen ut en medisin vi ikke har på aldershjemmet, men dersom vi har et synonympreparat, bruker jeg ofte det istedet. Synonymprepareter inneholder samme virkestoff som orginalpreparatet. Et eksempel er allergimedisinene Cetirizin og Zyrtec. Det hender også at vi har riktig preparat, men feil styrke. Hvis medisinen er i tablettform, må jeg enten gi flere tabletter eller dele en tablett slik at beboeren får riktig mengde virkestoff.

Når jeg får en pasient som har store ødemer (hevelser) eller står i fare for å utvikle ødemer, må jeg holde oversikt over hvor mye væske pasienten får i seg og hvor mye som kommer ut igjen. Differansen mellom væske inn og væske ut, gir meg en viss pekepinn på hvor mye som går ut i vevet. Ved større ødemer kan vanndrivende medisiner være nødvendig.

Det er viktig at alle sykepleiere, helsefagarbeidere og andre medarbeidere på aldershjemmet arbeider det de skal, og verken for lite eller for mye. Jeg setter opp turnuslister som forteller når hver enkelt skal jobbe. Det er mange hensyn å ta for å få turnusen til å gå opp. For eksempel må det alltid være minst to medarbeidere på hver avdeling på dag- og kveldstid. På dagtid skal det også være en ekstra på hver tredje avdeling. Denne personen går i mellom avdelingene og hjelper til der behovet er størst. Hver enkelt skal ikke arbeide flere timer enn det stillingsprosenten tilsier, men for å få turnusen til å gå opp, vil arbeidstimene variere fra uke til uke. Medarbeidere som skal arbeide helg, skal også ha en fridag nærmest mulig helga.

Jeg følger opp pasienter som er over- eller undervektige ved å registrere næringsinntaket fra mat og drikke. Da kan jeg regne ut hvor mye energi de får i seg ved å bruke en matvaretabell, og gi pasienten forslag til eventuelle justeringer. Det kan for eksempel være å bytte ut fete produkter med magrere varianter for en overvektig pasient, eller motsatt for en undervektig pasient.