Arbeid med læreplanforståelse knyttet til regning
Denne prosessen bør gjøres etter at prosjektets deltakere har arbeidet litt med hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne innebærer.
Ettersom regning skal skje på fagenes premisser må lærerne vite hvordan regning som grunnleggende ferdighet kan bidra til at elevene oppnår kompetansemålene i læreplanen for alle fag. Det innebærer blant annet god læreplanforståelse og en forståelse av hva regning er i det enkelte faget. Dette arbeidet er ofte en tidkrevende prosess, men det er viktig at alle lærerne får jobbet godt med å identifisere hva som er regning i sine fag. Lærerne bør få muligheten til å diskutere sine synspunkt med andre lærere som underviser i samme fag, slik at de sammen kan komme fram til en felles forståelse og felles praksis. En felles forståelse av regning vil sammen med god læreplanforståelse danne et godt grunnlag for en opplæring der den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er en integrert del i arbeidet med å utvikle fagkompetanse.
Prosessen som presenteres her tar utgangspunkt i IGP-modellen (se for eksempel Bjønsrud 1999 og Bjørnsrud 2014) og viser hvordan en skole kan arbeide med læreplanforståelse i sammenheng med regning som grunnleggende ferdighet.
Forarbeid
Dette forarbeidet er beskrevet som den første delen av aktiviteten og kan dermed gjøres sammen med resten av aktiviteten som en helhet. Det er imidlertid utfordrende å ha tilstrekkelig med tid til rådighet, og derfor kan det lønne seg å gjøre denne delen som et forarbeid.
Lærerne tar utgangspunkt i ett av sine undervisningsfag og ser på følgende tre punkter:
- Formålet med faget
- Den fagspesifikke beskrivelsen av regning i faget.
- Kompetansemålene
Deltakerne forsøker å svare på følgende spørsmål:
- Hvilken matematisk kompetanse må elevene og læreren i det aktuelle faget ha for å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, slik det er beskrevet i læreplanen for faget?
- På hvilken måte ivaretar den fagtilpassede beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne fagets formål[1]?
- I hvilke kompetansemål er et aktuelt å arbeide med regning som grunnleggende ferdighet, og hvordan?
Dette arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon i team. Det er derfor viktig at deltakerne arbeider grundig og tar seg tid til å reflektere og notere underveis.
Beskrivelse av hoveddel
I – Individuelt arbeid med læreplanen.
Deltakerne arbeider med læreplanen individuelt. Hver enkelt tar utgangspunkt i et fag som er aktuelt for seg, og ser på kompetansemålene for faget og hvordan den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er beskrevet spesielt for faget. Deltakerne forsøker å svare på følgende spørsmål:
- Hvilken matematisk kompetanse må elevene og læreren i det aktuelle faget ha for å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, slik det er beskrevet i læreplanen for faget?
- På hvilken måte ivaretar den fagtilpassede beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne fagets formål[1]?
- I hvilke kompetansemål er et aktuelt å arbeide med regning som grunnleggende ferdighet, og hvordan?
Dette arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon i team. Det er derfor viktig at deltakerne arbeider grundig og tar seg tid til å reflektere og notere underveis.
Tid
Det vil være individuelt hvor lang tid deltakerne trenger på denne delen. Noen har allerede god læreplanforståelse og har gjort seg opp mange tanker om hva som er regning i deres fag, andre trenger lengre tid. Det anbefales at deltakerne får minimum 30 min.
Denne delen kan også gjøres på forhånd som en forberedelse. Da er det viktig at det presiseres at deltakerne ikke leter etter ”fasitsvar”, men arbeider ut ifra egne erfaringer og synspunkt. For at kompetansen i kollegiet skal forløses er det viktig at deltakernes egne meninger kommer til syne.
G – Drøfting i grupper.
Med bakgrunn i det individuelle arbeidet blir læreplanen drøftet videre i grupper. Etter at alle har lagt fram sine tanker og refleksjoner fra det individuelle arbeidet, må gruppa komme fram til en felles forståelse av hva regning som grunnleggende ferdighet er i det aktuelle faget. Denne forståelsen bør også skrives ned, og hver gruppe forbereder en presentasjon av deres felles tanker og refleksjoner som senere skal legges fram for resten av personalet. Presentasjonen skal sendes inn til prosjektgruppa.
For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få.
Tid
Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team.
Valg av team
Teamene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også team satt sammen på tvers av fag og trinn. For akkurat denne aktiviteten anbefaler vi at deltakerne settes sammen i fagteam. Grunnen til det er å sørge for at lærere som underviser i samme fag kan dele erfaringer og tips til hvordan de mener regning som grunnleggende ferdighet bør forståes i det aktuelle faget. Det kan også være verdifullt å få innspill fra lærere som ikke underviser i samme fag. Erfaringer fra andre fag kan noen ganger være med på å løse utfordringer eller være forløsende når arbeidet står i stampe. Likevel bør hver enkelt lærer få mulighet til å diskutere og dele synspunkter med andre lærere, som underviser i samme fag, om hvordan læreplanen i fagene de underviser i beskriver hvordan regning som grunnleggende ferdighet skal arbeides med.
Gruppene bør ikke ha for mange deltakere. Vi anbefaler 3-4 stk. per gruppe. Det gjør ingenting om det blir flere grupper, men det er et poeng at gruppene er så små at alle får mulighet til å si sin mening. Hvis det blir flere grupper som arbeider med samme fag, må de få ekstra tid til å skrive felles tanker og refleksjoner om hva de mener er regning i deres fag.
P – Gruppenes synspunkter deles i plenum.
Hvert team legger fram sine synspunkter i plenum. Her er det viktig at det settes av god tid slik at synspunktene som kommer fram kan diskuteres. Den som har ansvar for aktiviteten må sørge for at alle de tre spørsmålene, som deltakerne arbeidet med individuelt og i team, blir besvart av gruppa i presentasjonen.
Målet med aktiviteten er å sørge for at alle lærerne får reflektert over hva læreplanen sier om den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, i hvilke kompetansemål det er naturlig å arbeide med regning, og hvordan det kan arbeides med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i klasserommet. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i noen fag til å begynne med, for eksempel de fagene med revidert læreplan. Det gjør ingenting om det blir flere grupper, men det er et poeng at gruppene er så små at alle får mulighet til å si sin mening.
Referanser:
Bjørnsrud, Halvor 1999: Den inkluderende skole. Oslo: Universitetsforlaget A/S
Bjørnsrud, Halvor 2014: Den inkluderende fellesskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S
[1] Fagets formål er beskrevet i læreplanen for hvert enkelt fag.
Etterarbeid
Etter at hvert fag har presentert og diskutert sine synspunkt i plenum setter deltakerne seg i faggrupper og lager en oversikt over hva regning er i de ulike fagene. Dette etterarbeidet må ikke gjøres umiddelbart etter at aktiviteten er ferdig, men innenfor et kort tidsrom (ikke lengre enn 14 dager).
Oversikten skal være til hjelp for faglærerne i planleggingen av undervisningen, og for å bevisstgjøre hvordan den grunnleggende ferdigheten å kunne regne synliggjøres i de ulike fagene. Bruk gjerne punktene under som utgangspunkt i dette arbeidet:
- Diskuter hva dere mener er regning i deres fag. Ta utgangspunkt i læreplanens beskrivelse av regning i deres fag og det teoretiske bakgrunnsdokumentet.
- Se på hvilke kompetansemål den grunnleggende ferdigheten å kunne regne kan trekkes inn i på en naturlig måte med utgangspunkt i diskusjonen.
- Skriv ned det dere diskuterte i de to første punktene. Skriv gjerne i stikkordsform. Dette skal fungere som en hjelp i å trekke inn regning i undervisningsoppleggene på en naturlig måte.
Oversikten skal sendes inn til prosjektgruppa.
Presentasjonsformer
I tillegg til kjente presentasjonsformer som PowerPoint, Keynote, Prezi og lignende anbefaler vi følgende presentasjonsformer:
Torgkafé
Torgkafé er en presentasjonsform som fungerer slik at gruppene står på ”stand” og presenterer arbeidet sitt for de andre deltakerne som går rundt. Èn person på gruppa blir igjen og presenterer deres arbeid og svarer på spørsmål, mens de andre går rundt og ser hva de andre gruppene presenterer. Det er viktig å huske på at den personen som blir satt til å presentere gruppas arbeid også må få muligheten til å gå rundt og se hva de andre gruppene har arbeidet med. Denne presentasjonsformen aktiverer deltakeren fordi det åpner for en dialog. Det gruppa har arbeidet med blir diskutert av den som presenterer og de som går rundt, framfor kun å ha en monolog som det ofte blir ved presentasjoner i plenum. Torgkafé er også et godt alternativ for de som synes det er litt ubehagelig å presentere foran kolleger og/eller store forsamlinger. En slik presentasjonsform bruker som regel å ta mindre tid enn presentasjoner i plenum.
Verdenskafé
Verdenskafé er en presentasjonsform som legger til rette for dialog. Deltakerne skal diskutere i grupper fremfor å bruke lang tid på å presentere. De opprinnelige gruppene splittes opp og fordeles på nytt. Den nye gruppesammensetningen er slik at ingen av gruppene har deltakere som arbeidet sammen i teamarbeidet. Deltakerne representerer sin gamle gruppe og legger fram teamarbeidet. Verdenskafé som presentasjonsform tvinger alle deltakere til å være aktive fordi alle må presentere arbeidet fra teamarbeidet. Deltakerne har også i større grad mulighet til å diskutere, kommentere og/eller stille spørsmål til det som legges fram.