Verksted 26

Kritisk blikk på tall i media – utvikling av medborgerskap og livsmestring i matematikkfaget og i tverrfaglig samarbeid

Tall og andre matematiske representasjoner kan være både beskrivende, informerende  og  forklarende, men også formatterende og manipulerende i sin bruk i samfunnet. Tall kan være usikre, skjeve, villedende og/eller direkte feil.  Tall brukt på ulike samfunnsarenaer kan ha som intensjon å påvirke den offentlige debatten og/eller å virke på beslutningsprosesser i den enkeltes dagligliv og i samfunnet som sådan.

Sett i lys av fagfornyingen (Utdanningsdirektoratet, 2018) og de tverrfaglige temaene, Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring, ønsker vi i verkstedet, gjennom et utvalg mediaklipp, å invitere til diskusjoner rundt hvordan matematikkfaget, alene eller i en tverrfaglig sammenheng, kan bidra til utvikling av elevers kritiske danning. Kritisk medborgerskap vil stå i fokus, og her forstår vi kritisk som både evaluerende (f.eks.: er tallene riktige/relevante?) og utviklende (f.eks.: hva betyr disse tallene for meg/for samfunnet?). Det kan handle om å myndiggjøre elever gjennom å styrke deres evne til å reflektere kritisk over argumentasjon knyttet til samfunnsaktuelle spørsmål, hvor tall ofte blir brukt for å styrke argumentasjonen eller hvor tall bevisst eller ubevisst er utelatt.  

Skovsmoses tre områder av matematikkyndigheter (mathematical knowings) er særlig aktuelle for å belyse og diskutere potensiale for utvikling av  elevers kritiske tenkning med eller om matematikk:

• Regnekyndighet (utregning, utføre bruk av algoritmer, forstå begreper).
• Anvendelseskyndighet (anvendelse av matematikk på problemstillinger, vurdering av fremgangsmåte/relevans).

• Refleksjonskyndighet (reflektere over tallenes/matematikkens rolle i en sammenheng, eller rollen i samfunnet mer generelt).

I verkstedet går vi kort gjennom de tre matematikkyndighetene og konkrete trekk ved dem, og ser dem i sammenheng med kritisk tenkning om tall og andre matematiske representasjoner i media. Så organiseres diskusjoner om potensiale for utvikling av elevers kritiske tenkning sett i sammenheng med tverrfaglig tema og fagrelevans.   Utgangspunktet for diskusjonen vil være reelle eksempler fra media, i hovedsak knyttet til koronaepidemien, men også fremmedfrykt/innvandring og klimaendring.

Målgruppe: U og V.

Inger Elin Lilland, Høgskulen på Vestlandet og er matematikkdidaktiker. Hennes forskningsfelt er innen kritisk matematikkdidaktikk, og hun  er opptatt av hvordan matematikkfaget kan bidra i utvikling av elevers kritiske tenkning og danning. Hun er for tiden  særlig opptatt av studenters og elevers kritiske diskusjoner og argumentasjon knyttet til matematikkens bruk og rolle i samfunnet.

Suela Kacerja, Høgskulen på Vestlandet, er matematikkdidaktiker og leder for forskergruppen Kritisk demokratisk danning. For tiden er hun interessert i kritiske diskusjoner og argumentasjon i matematikk ved å bruke matematisk modellering, eksisterende matematiske modeller som påvirker samfunnet, dagsaktuelle problemstillinger og andre eksempler fra media.

Kjellrun Hiis Hauge, Høgskulen på Vestlandet, er matematikk-didaktiker og leder det strategiske forskningsprogrammet Berekraft, medverknad og mangfald. Hennes forskningsfelt er innen kritisk matematikkdidaktikk, og hun er særlig opptatt av elevers kritiske tenkning og demokratiske praksiser i forbindelse med samfunns-aktuelle tema som klimaendringer, fremmedfrykt og falske nyheter.