Publikasjoner
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Problemløsing
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Matematikk i barnehagen, Problemløsing
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Gjennom utforskende (inquiry basert) undervisning skal elevene utforske og undersøke en matematisk problemstilling. De skal planlegge løsningsmetoder, forklare og begrunne løsningene, og oppmuntres til å stille nye spørsmål som de skal prøve å finne svar på.
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Argumentasjon, Problemløsing, Regnestrategier
Oppgaveløsingen har tradisjonelt en sentral rolle i matematikkundervisningen, og en sentral del av matematikklærerens arbeid er valg eller utforming av oppgaver elevene skal arbeide med. Oppgavene elevene får arbeide med har stor betydning for hva de lærer og hvor motivert de blir for faget.
Stein og Smith (1998) skiller mellom matematikkoppgaver som stiller lave kognitive krav og…
Stein og Smith (1998) skiller mellom matematikkoppgaver som stiller lave kognitive krav og…
Dybdelæring, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Alle elever trenger å bli utfordret kognitivt i matematikkundervisningen, også elever som presterer lavt i matematikk. Oppgaver som stiller store kognitive krav, fremmer og utfordrer blant annet elevenes resonnement- og problemløsningskompetanse, og krever at elevene må bruke relevant forkunnskap og ulike representasjoner, og oppgavetypen fokuserer på å utvikle forståelse for matematiske begreper…
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing
En god oppgave kan sammenlignes med et isfjell. Det er bare oppgaveformuleringen som er synlig, og oppgaven kan i første omgang se forholdsvis liten og enkel ut. På samme måte som hos et isfjell, skjuler det seg mye mer, i det her tilfellet mange muligheter, under overflata.
Oppgaven skal være slik at flest mulig elever skal kunne arbeide med den, den skal være enkel å komme i gang…
Oppgaven skal være slik at flest mulig elever skal kunne arbeide med den, den skal være enkel å komme i gang…
Problemløsing, Regnestrategier, Tallforståelse
Det finnes likehetstrekk mellom noen av oppgavene i Kengurukonkurransen. I enkelte oppgaver brukes terninger på en eller annen måte, andre har tallkort eller pusselbrikker som etfelles element. Oppgaver med skålvekter eller kjøkkenvekter, er likhetstrekket mellom de oppgavene jeg her vil se nærmere på.
Dybdelæring, Problemløsing
I denne artikkelen vil vi se på terningen i et ”kunstnerisk lys”.
Problemløsing, Regnestrategier, Tallforståelse
Hensikten med Kengurukonkurransen er å motivere elever for matematikk. Oppgavene skal være en blanding av enkle, morsomme, interessante, middels vanskelige og utfordrende oppgaver.
I denne teksten ser vi nærmere på én av oppgavene, og hvordan noen elever har løst den.
I denne teksten ser vi nærmere på én av oppgavene, og hvordan noen elever har løst den.