Hva viser nasjonale prøver for 8. og 9. trinn at elevene mestrer?

Omtrent 60 000 elever på 8. trinn og 60 000 elever på 9. trinn har gjennomført årets runde med nasjonale prøver. Vi har tatt for oss resultatene for å finne hvilke oppgaver som de fleste elevene mestrer, hvilke som er utfordrende – og hva dette kan si om elevenes ferdigheter i den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.

Det betyr at det på nasjonalt nivå ikke er tilfeldig hvilke elever som løser en oppgave riktig eller ikke. Avvik på individnivå kan forekomme på enkeltoppgaver, men det gjelder ikke en stor andel av elevene.

Alle oppgavene som er med i nasjonal prøve i regning for 8. og 9. trinn er utviklet med utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn.

Oppgave med lav vanskegrad

Oppgaven som flest elever på 8. trinn løste i årets prøve, er oppgave 29. Her må elevene matematisere en tekst om å lage såpe, for så å utføre en multiplikasjon. Tallene i oppgaven innbyr til å bruke ulike strategier. Eleven kan bruke multiplikasjon (4 ∙ 40 g), gjentatt addisjon (40 g + 40 g + 40 g + 40 g) eller gjentatt dobling (40 g ∙ 2 ∙ 2).

Av vel 60 000 elever på 8. trinn, svarte 85 prosent riktig. Tilsvarende tall for 9. trinn er 88 prosent. Vi har også sett av resultater fra tidligere prøvegjennomføringer at oppgaver som er greie å matematisere og der elevene kan bruke ulike ukompliserte strategier, løses riktig av de fleste elever.

Oppgaver med middels vanskegrad

Her ser vi tre oppgaver som løses riktig av en omtrent like stor andel elever. Oppgavene måler derimot forskjellige deler av elevenes kompetanse (se under bildene).

Alle tre oppgavene løses riktig av omtrent 50 prosent av elevene på 8. trinn og 57 prosent av elevene på 9. trinn. Siden oppgavene er prøvd ut på forhånd, er dette et forventa resultat for oss. Likevel er det kanskje overraskende at kompetansen som måles i disse oppgavene, har lik vanskegrad.

Oppgave 3 tar utgangspunkt i en tabell med mye informasjon der elevene må tolke tabellen for å sortere ut hvilken informasjon de trenger for å besvare spørsmålet.

At halvparten av elevene løser denne oppgaven riktig, tyder på at mange norske elever har god kompetanse i å tolke og analysere tabeller. Dette blir også støttet gjennom resultater fra internasjonale undersøkelser som TIMSS og PISA.

Oppgave 30 omhandler tid. Elevene skal ikke utføre beregninger med tid i oppgaven, bare vise det digitale tidspunktet 19.54 i en analog klokke.

Det mest høyfrekvente feilsvaret i oppgaven er 18.54. Vi tror ikke at dette feilsvaret er knyttet til at 19 i digital tid tilsvarer 7 i analog tid, men med at timeviseren beveger seg ut fra minuttviseren. For klokkeslettet 19.54 vil det bety at timeviseren vil være nær 8, og ikke på 7.

I oppgave 7 omhandler målingsdivisjon. Hovedutfordringen i oppgaven er for de fleste elevene trolig knyttet til brøk.

Elever med brøkforståelse vil se at «flasker som hver rommer `(1)/(3)` L» betyr at Lilly trenger tre flasker per liter saft. I likhet med de fleste andre oppgaver i nasjonale prøver i regning er tallene «snille» å arbeide med. Oppgaven kan løses med flere strategier, for eksempel gjentatt dobling (3 flasker tilsvarer 1 L, 6 flasker tilsvarer 2 L, 12 flasker tilsvarer 4 L).

At 50 prosent av elevene på 8. trinn og 60 prosent av elevene på 9. trinn løser oppgave 7 riktig, tyder på at mange elever ikke har en god nok brøkforståelse. Dersom elevenes tenkning rundt brøk ikke blir utfordret, er det naturlig å anta at manglende brøkforståelse kan være til hinder for videre læring.

Oppgave med høy vanskegrad

Oppgaven som var mest utfordrende i årets nasjonale prøve er en oppgave om gjennomsnitt. Den skiller seg kanskje fra de fleste oppgaver som elever og lærere finner om gjennomsnitt i lærebøker. Oppgaven tester først og fremst om elevene har en forståelse for hva gjennomsnitt er, og ikke at elevene skal beregne et gjennomsnitt av et oppgitt tallmateriale.

Også i denne oppgaven er tallene «snille» å arbeide med. Elever som har en forståelse for at gjennomsnittsalder på 15 år betyr at «om alle 20 hadde vært like gamle, så hadde alle vært 15 år», skal ha gode forutsetninger for å løse oppgaven riktig. Disse elevene kan bruke informasjonen om at den totale alderen i gruppa øker med 10 år (40 år – 30 år) med den nye lederen, og siden antall medlemmer fortsatt er 20, økes gjennomsnittsalderen med `(10  år)/(20)`, altså 0,5 år.

Alternativt kan elevene beregne at de 20 i speidergruppa er 300 år (20 ∙ 15 år) til sammen. Når lederen erstattes med en ny leder som er 10 år eldre øker den sammenlagte alderen til 310, og den nye gjennomsnittsalderen blir 15,5 år `((310  år)/(10*2))`.

Oppgave 36 er utviklet for å være en oppgave med høy vanskegrad, siden den krever at elevene har dyp forståelse for et begrep. Elevene som har løst oppgaven riktig presterer dermed godt på prøven som helhet, og har i gjennomsnitt 67 skalapoeng, mens elevene som ikke har løst den riktig, i gjennomsnitt har 49. At 5 prosent av elevene på 8. trinn og 9 prosent på 9. trinn løste oppgaven riktig, er kanskje noe lavt.