Matematikksenteret blir en del av NTNU
Bakgrunnen for endringen er regjeringens nye kompetansemodell. Den skal gi rom for at kompetanseutviklingstiltak i skolen tilpasses lokale utfordringer og behov – og vil styrke kvaliteten på oppgavene de nasjonale sentrene har, ved at de organiseres i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).
- Vi kjenner praksisfeltet godt, samtidig som vi jobber forskningsbasert. At vi blir en del av NTNU og kommer nærmere fagmiljø med både lik og ulik kompetanse, tror jeg blir en berikelse for oss alle, ikke minst for matematikklærerne i Norge, sier Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret.
Matematikksenteret forsker blant annet på kompetanseutviklingsmodeller i skolen (MAM-prosjektet) og på elevers holdning til, og forestillinger om matematikk. I tillegg driver senteret flere kompetanseutviklingsprosjekter i skoler rundt omkring i Norge. Senteret har også ansvaret for å lage de nasjonale prøvene i regning, og utvikler nettbaserte læringsressurser.
Færre nasjonale satsinger og nye styringslinjer
Kompetansemodellen medfører at det blir færre nye satsinger fra statlige utdanningsmyndigheter til de enkelte sentrene. Oppdragene vil nå komme fra kommunesektoren, og rettes direkte til UH-institusjonene.
- Vi vil få en ny måte å jobbe på. Vi vil får en tettere kontaktflate mot kommunene, og det gleder vi oss til! sier Kjersti Wæge.
Endringene medfører også nye styringslinjer. Kunnskapsdepartementet vil fremover forholde seg til universitetene og høyskolene som mottar grunnbevilgningen.
Matematikksenteret organiseres under Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Institutt for lærerutdanning. Det samme gjelder Skrivesenteret, som også får tilknytning til NTNU.
Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen
Den nye kompetansehevingsmodellen og omorganiseringen av de ti nasjonale sentrene beskrives i Meld. St. 21 (2016 - 17) «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen»
Fire prinsipper ligger til grunn for den nye kompetansemodellen:
- Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen
- Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom.
- Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert.
- Kompetanseutvikling skal være forsknings- og kunnskapsbasert