Praksisfelt og forskere samarbeider for bedre digital kompetanse i barnehagen

Nyhet
/
22.02.2023
Et samlebilde av ca. 30 deltagere på en fagsamling i forskningsprosjektet DiCoTe. Deltagerne står samlet i en trapp, utendørs.
Deltagere i forskningsprosjektet DiCoTe var samlet i Trondheim for å dele praksiserfaringer og ny kunnskap.
Digitale verktøy kan berike og støtte barns lek og læring, spesielt gjennom bruk av kodeleker. Forskningsprosjektet DiCoTe har som mål å gi framtidige barnehagelærere nødvendig kompetanse i bruk av disse verktøyene.

Kongstanken i forskningsprosjektet DiCoTe er å «foredle» kunnskap og erfaringer fra barnehagelærere som har jobbet mye med digitale verktøy, og utvikle faginnhold og ressurser for å øke den digitale kompetansen i barnehagelærerutdanningen.



Tretti prosjektdeltagerne i DiCoTe var nylig samlet hos Matematikksenteret NTNU for å dele praksiserfaringer og ny kunnskap.

– En suksessfaktor i prosjektet er det tette partnerskapet mellom forskere og barnehagelærere som til daglig jobber for å utvikle sin digitale kompetanse, sier prosjektleder Francesca Granone, Førsteamanuensis i matematikk ved Universitetet i Stavanger.

Så langt i det fireårige prosjektet har forskerne vært ut i felt for å observere hvordan barnehagelærere støtter barna i «digital lek», og hvordan barna leker og utforsker når bruker digitale verktøy. Partnere i prosjektet har utviklet en rekke forslag til aktiviteter og ressurser som retter seg mot barnehagelærerutdanningene.

– Med DiCoTe ønsker vi å styrke barnehagelæreres digitale kompetanse, noe som vil påvirke barnehagekvaliteten og barns læring av viktige ferdigheter som logisk tenking, samarbeid, inkludering og emosjonelle og sosiale ferdigheter, sier prosjektleder Granone.

Om DiCoTe

DiCoTe er en forkortelse for Digital Competence in ECTE with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys. Deltagere i prosjektet er Universitetet i Stavanger, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Aalborg Universitet, Dronning Maud Minnes Høgskole, Matematikksenteret og Vitenfabrikken, samt kommunene Sandnes, Røros og Melhus.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

To damer som sitter og peker på en ASK-plate og et kart som ligger foran dem på et bord.
Kristel Kjøraas og Unni Tørstad ved Strandveien barnehage i Melhus kommune, har sett på hvordan barn med spesielle behov kan inkluderes når barna løser et oppdrag med roboten KUBO. De har gode erfaringer med å bruke en «ASK-plate» som hjelpemiddel. Slik kan barna peke og vise hverandre hvor roboten skal gå, uten å være avhengig av muntlig språk.

 

To KUBO-roboter med påklistrede tegninger. Roboten bak har en tegning av en ulv og roboten foran har en tegning av Rødhette.
I Austrått barnehage i Sandnes har de jobbet mye med å skape variasjon i bruk av KUBO for å holde leken i gang og engasjementet oppe.

– Vi har prøvd å ramme inn aktivitetene på ulike måter. Vi har brukt ulike leker og materialer for å skape tredimensjonale rom og hindringer. KUBO har vært med ute på tur, han har vært på leting etter rosiner, og vi har limt ulike figurer på roboten for å skape variasjon, forteller Arnt Derik Eia, pedagogisk leder ved Austrått barnehage.

Hva er KUBO?

I DiCoTe bruker barnehagelærerne roboten KUBO. Den er et kodeverktøy for barn fra 4-10 år.

  • Barna bestemmer om KUBO skal gå rett frem, til høyre eller venstre ved å bruke piler.
  • KUBO kan lese en og en brikke og utføre kommandoen direkte
  • Barna kan også kode sekvenser som KUBO leser av og legger inn i minnet. Deretter aktiveres sekvensen og roboten gjentar hva barna har lært den.
  • Noen av utfordringen består i å forutse hva som er riktig koding samt rekkefølge for å få KUBO til å utføre ønsket handling.



    (Kilde: Arnt Derik Eias presentasjon fra fagsamlingen)

Relaterte lenker