Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…
Helt siden det ble obligatorisk med digitale verktøy til eksamen, har GeoGebra hatt en sterk plass i den norske skolen. Programmet har likevel ikke fått den plassen det fortjener. Det kan brukes til mer enn å tegne og tolke grafer.
Denne artikkelen skal vise hvordan man kan bruke programmet til å oppnå dybdelæring gjennom utforskning og resonnering.
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Matematikk i barnehagen
Barn er nysgjerrig og vil gjerne utforske hvordan ting henger sammen for å forstå verden. Det å se sammenhenger er viktig for forståelse og innsikt. Naturfag fokuserer spesielt på sammenhenger i naturen, og matematikk forteller oss hvordan vi kan undersøke sammenhenger.
Denne teksten belyser hvorfor vi sorterer, og tar for seg aspektene klassifisering og ordning innenfor sortering.
Argumentasjon, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing
En god oppgave kan sammenlignes med et isfjell. Det er bare oppgaveformuleringen som er synlig, og oppgaven kan i første omgang se forholdsvis liten og enkel ut. På samme måte som hos et isfjell, skjuler det seg mye mer, i det her tilfellet mange muligheter, under overflata.
Oppgaven skal være slik at flest mulig elever skal kunne arbeide med den, den skal være enkel å komme i gang…
Matematikk kan brukes i en praktisk sammenheng, dvs. det er fagets anvendelsesmuligheter og bruksområder som skal synliggjøres. Når matematikk brukes som et redskapsfag, bør kvaliteten på det som skal lages, både når det gjelder form og funksjon, øke og bli til noe bedre enn om matematikken hadde vært fraværende. Det skal vises på produktet at det er gjennomtenkt, og at det ikke er tilfeldig at…
Etter sommerferien når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon. Når påsken nærmer seg, stresser lærerne for å bli ferdige med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon.
Denne teksten ser på måter å repetere på som gir elevene langt større utbytte enn en ny gjennomgang som ikke hjelper til forståelsen.
Elevene i en sjetteklasse hadde deltatt i Kengurukonkurransen. I etterkant fikk de tilbake hver sin besvarelse som var rettet og registrert, uten at læreren hadde markert hva som var riktig eller galt på arket. Elevene hadde ingen hjelp fra rettinga til å se hvilke svar som var riktige.
Denne teksten tar for seg noen oppgaver, og hvilken tilnærming noen av elevene hadde til dem.