Spennende former og mønster

Se rundt deg der du sitter akkurat nå – hvilke former ser du? Kanskje et firkantet knekkebrød, en kjegleformet lysestake, en rund blomst utenfor vinduet, eller ...? Alt vi har omkring oss har en form, og den formen er ofte ikke tilfeldig. Formen skal gjerne fylle en bestemt funksjon, ha et spennende design, gi en bestemt bevegelse, og de er ofte et resultat av en kreativ prosess. Barn i barnehagealder er nysgjerrige på former, og de møter et mangfold både i lek, hverdag og tilrettelagte aktiviteter, både ute og inne. De utforsker hvilke egenskaper former har, og de skaper egne former med materialer de har tilgjengelig.

Kan vi bruke formene til noe?

En spennende egenskap ved en form er om formen triller eller ikke, og hvordan den triller. Dette liker barn å utforske ved å dytte på ulike ting. De yngste barna oppdager for eksempel at en ball triller i alle retninger, ei flaske triller kun frem og tilbake, og en melkekartong triller ikke i det hele tatt. En annen spennende egenskap ved former er om formen egner seg til å holde noe oppe. Kan formen brukes til å bygge et tårn, for eksempel? Det er morsomt å utforske former i heisekraner og broer når dere går på tur. Hvorfor er det så mange trekanter i slike byggverk, tro? Formenes funksjon er en egenskap som det er relevant og givende å undre seg over. I leken utforsker barna også andre interessante egenskaper ved formene, slik som: hvordan passer formene sammen med andre former, hvordan kan vi finne ut hvor mange kanter de har, hva betyr det at de er åpne eller lukket, er de flate eller ikke, hvordan kjennes en spiss ut, er de runde, kantete eller kanskje begge deler på en gang?

Snakk om formene

Det å utforske former handler altså om mye mer enn å lære hva de heter. Det handler om å snakke om former vi møter i lek og hverdag, om å finne sammenhenger mellom form og funksjon, om å bruke hele kroppen i møte med former, og om å skape egne og fantasifulle former. Noen ganger er formen sentral i aktiviteten som foregår, og andre ganger har den bare en birolle. Når barn triller ulike baller ned en rampe, lager en rundkjøring til bilene i sandkassa, løper rundt og rundt i ei svingdør, eller bygger en iglo av puter, så er sirkelformen sentral i aktiviteten. Andre ganger er det selve aktiviteten som er det viktigste. Når barna sykler så tenker de gjerne ikke på at hjulene er runde, da er det viktigste er å sykle. De tenker kanskje ikke på at tunellen i klatrestativet er sylinderformet, da det er selve krypingen gjennom sylinderen som er mest spennende. Likevel, i en annen situasjon kan det være motiverende og meningsfullt å snakke om form og funksjon. Kanskje barna er opptatt av runde ting og oppdager at både hjulet og klatrestativet har noe rundt ved seg. Hjulet kan ligne på en smultring, og tunellen er som en stor dorull. Mye er likt med formene, men noe er også svært forskjellig, og det er det morsomt å fundere sammen om. Hvordan ville det vært å sykle hvis hjulene ikke var runde? Hvordan føles det annerledes å krype i tunellen som har rundt gulv, i forhold til et gulv som er helt flatt? Slike kroppslige erfaringer kan være utgangspunkt for fine samtaler om former.

Skap meningsfull begrepsforståelse

Rammeplanen fremhever at personalet i barnehagen skal bruke begreper reflektert og aktivt i hverdagen, samt bidra til at barna undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former, og sorterer dem på forskjellige måter. Ved å høre og bruke begreper som kant, hjørne, rund, rett, spiss, flat, trekant, pyramide, sirkel i ulike sammenhenger i barnehagen vil barna etter hvert få et rikere begrepsinnhold. Et rikt begrepsinnhold betyr at barna har mangesidige og kreative assosiasjoner knyttet til begrepene, og at de kan uttrykke sin forståelse om formene på ulike måter. Barna kan bruke både ord, gester og tegning, eller å finne noe som ligner når de vil fortelle om en spennende form. Begreper knyttet til form er essensielt når vi for eksempel ønsker å beskrive hvordan noe ser ut, eller hvilke egenskaper noe har. Det å ha tilgang til flere begreper knyttet til form kan hjelpe oss å bli mer presise i beskrivelsen. Det bidrar til at barna kan forstå hva det innebærer at noe har en spiss på toppen, at stien går rett frem, at vi trenger et hjørne til puslespillet, eller at vi står på kanten av skrenten. Her møter barna begreper om form i sammenhenger som føles meningsfulle og relevante for dem, og de erfarer at begrepene er nyttige for samarbeid med andre.

Hvordan ser formene ut – inni hodet?

Når dere er tett på barna er det lettere å høre hva de er opptatt av og nysgjerrige på, og ut fra det, å gi inspirasjon til å utvikle aktiviteten videre. Ved å tilby spennende materiell, sette ord på det barna gjør og erfarer, eller ved å stille åpne spørsmål, kan vi være med å berike barnas erfaring med former. Vi kan også oppmuntre barna til å dele opp, rotere, brette eller sette sammen former på nye måter. Dette kan barna gjøre fysisk, eller de kan oppmuntres til å gjøre det kun “i hodet”. I sin konstruksjonslek har barna gjerne tanker om hva de vil bygge, og i prosessen ser de hva de må endre og justere for å få resultatet slik de ønsker. Barna lager seg et mentalt bilde av formene i forkant og underveis, og visualiserer hva som vil skje når de tar valg. Det å kunne visualisere er essensielt i all matematikk, men det også viktig for tenking generelt. Det er både til hjelp og en trygghet for barna at de kan forutsi hva som vil komme til å skje i en gitt situasjon, og å sette ord på dette.

Form samtalen med barna

Samtaler om former må være åpne, kreative og ubundet, og de bør tar utgangspunkt i barnas interesser og motivasjon. De gode samtalene om former kan oppstå hvor som helst og når som helst. Initiativet kan komme fra kunstneriske aktiviteter, som når de lager dekorasjoner eller stedskunst ute, fra artige illustrasjoner i bildebøker, fra rytmiske mønster i dans og musikk eller fra spennende muligheter med digitale verktøy. Åpne spørsmål kan hjelpe dere å holde samtalene i gang: Å invitere barna til å uttrykke sine perspektiver på formenes egenskaper på varierte måter, har stor betydning for barns formgjenkjenning.

Dere kan for eksempel stille spørsmål som:

• Kan du fortelle meg om det du har bygget/tegnet/brettet/laget?
• Hvilke materialer kan vi bruke for å lage en slik form? Hvordan kan vi få det til?
• Hva kan vi kalle formen, og hvorfor?
• Hva er likt med disse to formene, hva er forskjellig?
• Hva skjer hvis vi flytter på det hjørnet, eller snur den opp-ned?
• Hvordan kan vi lage en form som er større, mer kantete, ser kulere ut ...?