Størrelser
Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
av Inger Hagerup (1905-1985)
Når vi sammenligner så finner vi ut hva som er størst (høyest, tyngst, eldst, varmest...) eller hva som er minst (lavest, lettest, yngst, kaldest...), eller hva som kanskje er midt i mellom. I leken har barn noen ganger behov for å sammenligne egenskaper, og for å uttrykke sine tanker omkring størrelser. Teppet til dukka er for lite, tårnet i sandkassa skal bli høyere, røret til bilbanen er for kort, eller bøtta med sand er for lett. Barna møter her begreper knyttet til størrelser i en kontekst som er meningsfull og morsom for dem. Ved at de møter begrepene igjen og igjen i varierte sammenhenger så utvikler de et rikere innhold i begrepene – for eksempel er det ikke alltid den eldste som er den høyeste.
Rike erfaringer med sammenligning av størrelser er verdifulle når vi skal måle noe. Å måle en størrelse betyr å sette tall på hvor stor den er. For eksempel er røret fem tusjer langt, eller det er tre spader med sand i bøtta. Det å måle noe innebærer at barna har en forståelse for tall og telling, og at de kan finne en passende enhet å måle med. I barnehagen måler vi gjerne lengde med skritt, en pinne, ei sko eller barna selv, og vi måler volum gjerne i kopper, spader eller skjeer. Ved å få rike erfaringer med slike vilkårlige enheter vil barna få et godt utgangspunkt for å møte standardiserte enheter som kg, meter og liter senere.
Om størrelser og måling
I barnehagen er det morsomt og meningsfullt å utforske størrelser som dukker opp i hverdagen og å samtale om disse. Noen ganger er det relevant å snakke om hvilken gjenstand som er størst og på hvilken måte den er størst, mens andre ganger er det mer relevant å sortere gjenstandene etter størrelse. For eksempel kan barn sortere pinner fra den korteste til den lengste, dyr fra den laveste til den høyeste, eller troll etter hvor farlige de er. Andre ganger er det mest relevant å uttrykke hvor stort noe er ved å bruke tall. Barna kan telle seg frem til at stokken er åtte skritt lang, eller at det går fem store kopper med kakao oppi termosen.
Personalet skal ifølge rammeplanen legge til rette for at barna “erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse” (Kunnskapsdepartementet 2017, s.21). På småbarnsavdeling i barnehagen er det viktig at barna får mulighet til å erfare størrelser med kroppen sin og utforske disse. Barn kan for eksempel kjenne at en sko er for trang eller at melkekartongen er kaldere enn glasset. Med de yngste barna sammenligner vi størrelser først og fremst uten noen hjelpemidler. Barna tar på tingene direkte og erfarer at noe er tungt, noe er langt, et tårn er høyest, noe er kaldt, noe er lettere enn noe annet, noe kjører fort, mens noe annet kjører saktere osv. De eldre barna er ofte opptatt av hvor langt, hvor tungt eller hvor varmt noe er, og vi kan tilrettelegge for at de får utforske både vilkårlige og standardiserte måleredskaper og måleenheter.
Grov sammenligning
Noen størrelser kan barna sammenligne uten en handling eller et måleredskap. Da gjør barna en grov sammenligning. Grov sammenligning krever ingen hjelpemidler, og barna sammenligner grovt ved hjelp av øyemål. Generelt fungerer grov sammenligning bare hvis størrelsesforskjellen er stor nok fordi da er forskjellene tydelig. Når barna sammenligner noe grovt er det relevant for dem å bruke ord for kontraster. Slike kontraster kommer ofte i par, for eksempel høy-lav, tung-lett, sakte-fort, bred-smal, varm-kald.
Direkte sammenligning
Noen ganger er det behov for å undersøke størrelser mer nøyaktig for å finne ut hvilken som er høyest, lengst, tyngst osv. Da kan vi vise barna at det er mulig å bringe de to tingene vi ønsker å sammenligne ved siden av hverandre for å se forskjellen eller likheten bedre. Vi kaller det direkte sammenligning. To pinner kan for eksempel legges ved siden av hverandre for å se hvilken som er lengst. Barn får en rekke erfaringer ved at de prøver sin styrke og løfter på gjenstander av ulik størrelse og vekt. Det er spennende å oppdage at en liten gjenstand kan være tyngre enn en stor, og at en gjenstand kan være tyngre enn flere andre til sammen. Direkte sammenligning er bare mulig hvis de tingene som skal sammenlignes, befinner seg på samme sted.
Indirekte sammenligning
Hvis barna skal sammenligne noe som ikke kan flyttes ved siden av hverandre, må de bruke en formidler. Når for eksempel barna i barnehagen vil finne ut hvilken av de to snømennene de har laget som den høyeste så kan de benytte seg av en formidler. De kan for eksempel velge å sammenligne høyden til en av snømennene med et kosteskaft eller en voksen som formidler, og så sammenligne med den andre snømannen etterpå.
Måling
Å utvikle forståelse for måling innebærer at barna først får mange varierte erfaringer med å sammenligne størrelser. Når barna måler, så teller de, enten hvor mange småstein som trengs for å fylle lengden til en planke, eller hvor mange små kopper som trengs for å fylle en større kopp. Når barna måler er det essensielt at de får erfaring med å benytte seg av et passende måleredskap, for eksempel et tau, et målebånd, en binders, ei skålvekt, en pinne, ei klokke eller en finger. Barna må selv få erfaring med å finne ut hvilket måleredskap som er funksjonelt i forhold til det de skal måle. For barn i barnehagen vil det være mer naturlig å bli introdusert for ikke-standardiserte måleenheter før standardiserte. Det gir større mening for barn å få førstehåndserfaringer med ikke-standardiserte måleenheten enn de standardiserte. For å forstå hva måling faktisk handler om bør barnehagebarn få mange og varierte erfaringer med direkte og indirekte sammenligning og med vilkårlige måleenheter. Likevel vil de i sin barnehagehverdag møte situasjoner der det kan være nyttig med standardiserte enheter.
Aktiviteter | Beskrivelse |
---|---|
Kjempespor |
Aktiviteten lar barna undre seg og lage en fortelling til et kjempespor. Barna får mulighet til å sammenligne størrelse og forholdstall gjennom utforsking og samtale. |
Mål tiden |
Aktiviteten gir barna erfaringer med tidsbegreper, telling og antall. Den kan også bidra til at barna møter sammenligning og måling, og at de får erfaringer med ulike måleredskaper. |
Hvilken beholder rommer mest vann? |
I denne aktiviteten får barna erfaring med volum ved å sammenlikne ulike former og størrelser og å bruke begreper knyttet til det. Barna får øve på å resonnere og argumentere gjennom samtale og utforsking. |
Pakkene |
Pakk inn et utvalg av ting som barna kan leke med og drive utforsking med. La barna beskrive en pakke de velger og oppmuntre til samtale om vekten og formen. Barna kan videre sortere pakkene slik de vil og gjøre seg erfaringer med å beskrive, estimere og kategorisere. |
Blekkspruten |
I denne aktiviteten får barna erfaring med å telle oppover og nedover fra 1-8, de får erfaringer med hvordan de skal holde styr på hva de har telt, og ikke telle noe to ganger. Barna møter her tallene på en kreativ og kroppslig måte. Barna får også begynnende erfaringer med pluss og minus. I tillegg får barna øve på å måle noe. |
Se, den minste er tyngst |
Aktiviteten inviterer barna til å sammenligne størrelse og vekt på ting de finner ute. Barna kan oppdage at det ikke alltid er den største tingen som veier mest, og de får erfaring med å sortere gjenstander etter tyngde. |
Pinnehopp og store stammer |
Barna samler pinner og sammenligner lengder på pinner, hopp og egne armer. Aktiviteten gir erfaring med størrelser gjennom lek og undersøkende aktivitet. Barna får rike muligheter til å resonnere og se sammenhenger. |
Miniputtland |
I denne aktiviteten får barna erfaringer med å sammenligne størrelser. De får rike muligheter til å angi antall eksakt og estimert, samt beskrive form og plassering. |
Sykkel med tidtaking |
I denne sykkelaktiviteten får barna erfaring med begreper om plassering, form og tid. |
Lek med rør |
Lek med rør er en aktivitet der barna kan leke mye selvstendig, mens personalet beriker leken med spørsmål og ideer til utforsking. Barna får erfaringer med å sammenligne størrelser, beskrive egenskaper til former og oppdage romlige sammenhenger. |
Matematikksenterets matematikkmaskin |
Dette er en filmserie med 3 korte filmer på ca. 10 minutter hver. Filmene beskriver ei matematikkmaskin. Camilla og Oda inviterer barna til å undre seg og lage hypoteser om hva maskinen gjør og hvordan den fungerer. Hver film har en lærerveiledning til hvordan personalet kan ta tak i episodens innhold for å fremme resonnering og argumentasjon rundt en rekke matematiske idéer. |