Dette bygger kompetansepakkene på

Omtrent halvparten av elevene som starter på videregående skole starter på yrkesfag, men fortsatt er frafallet høyt og mange elever ender opp uten å ta et fagbrev. Av de 30790 elevene som startet på VG1 yrkesfag høsten 2013 hadde, per 2018, 22,8 % sluttet underveis i utdanningsløpet, mens 6,0 % hadde fullført utdanningsløpet uten å bestå. Dette skjer samtidig som mange bransjer har behov for å rekruttere fagarbeidere grunnet økt oppdragsmengde.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no)

Framtidig kompetanseutvikling- et arbeid på egen skole 

I de ti første årene etter innføringen av Kunnskapsløftet har det vært en rekke nasjonalt styrte prosjekter for kompetanseutvikling. Dette har vært viktig for å bygge ut systemer for videreutdanning, systemer for kvalitetsvurdering av opplæringa i skolen, samt holde fokus på grunnleggende ferdigheter.

Men så får vi en dreining gjennom Stortingsmelding nr. 21 (2016-2017): «Lærelyst-tidlig innsats og kvalitet i skolen», der det slås fast at det fins tungtveiende grunner for å gå over til et mere desentralisert system for kompetanseutvikling. En av årsakene som gis er at de nasjonale satsingene ikke gir nok rom for lokal tilpasning.

Stortingsmelding nr. 21 (2016-2017) lanserer derfor en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. Bruken av statlige midler skal nå dreies bort fra prosjekter på nasjonalt nivå og overføres til lokalt nivå. Tiltakene skal være skolebaserte.

«I den nye modellen for kompetanseutvikling skal beslutningen om innhold i, og organisering av kompetansetiltak tas på lokalt nivå. Skolebasert eller kollektiv kompetanseutvikling, der flere lærere fra samme skole deltar, påvirker praksisen i større grad enn individuelle tiltak og korte kurs. Slike former for kompetanseutvikling bør planlegges lokalt for best mulig tilpasning til lokale behov.»  (Meld. St. 21 (2016-2017), s. 85).

Våre kompetansepakker bygger på at kompetanseutvikling skal skje på egen skole.

Kilde: Meld. St. nr. 21 (2016-2017) Lærelyst-tidlig innsats og kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

Nødvendigheten av forankring i ledelsen 

Etter å ha gjennomført store nasjonale etterutdanningsprosjekter som Ny GIV og FYR, kommer det mange tilbakemeldinger om at skoleleders rolle er av stor betydning. Historiene forteller at skoler som har lyktes kjennetegnes av at prosjektene har vært godt forankret i skoleledelsen. Skolene har hatt en leder som har vært pådriver og som har lagt til rette for yrkesretting gjennom ulike tiltak på klassenivå som for eksempel programhomogene klasser, felles planleggingstid for fellesfag- og programfaglærere og kontinuitet blant fellesfaglærerne.

I våre kompetansepakker bruker vi mye tid på Pakke 1 til å forankre arbeidet med yrkesretting og relevans i matematikk nettopp i ledelsen. Vi legger opp til at det skal brukes god tid på dette, at ledelsen skal «skynde seg langsomt» og at de tar seg god tid til å beskrive «nå-situasjonen» på sin egen skole og lage en plan før de engasjerer lærerne.

Behovet for å styrke programfagkompetansen hos matematikklærerne

Ett av fagene som elever har utfordringer med er matematikkfaget. Mange elever oppfatter faget som «vanskelig» og lite relevant for arbeidet med programfagene og for det de planlegger å jobbe med i framtida.

Gjennom det nasjonale FYR- prosjektet prøvde vi å gjøre noe med dette. Fokuset ble på å gjøre matematikkfaget relevant og yrkesrettet gjennom å bruke reelle kontekster både fra programfagene og fra yrkeslivet for dermed å skape motivasjon hos elevene.

Dette krever ny kompetanse også hos matematikklærerne, eksempelvis i forhold til utstyr som benyttes, fagspråk og yrkenes arbeidsmåter. Og de som sitter med den kompetansen er programfaglærerne ved skolen. For å skape den faglig trygge matematikklæreren på yrkesfag, handler det om å bygge en delingskultur ved de kombinerte skolene på tvers av utdanningsprogram.

Kilder:

Wendelborg, Christian, Melina Røe og Anders Martinsen.2014. Yrkesretting og relevans

            i praksis.: En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til

            yrkesfaglige studieprogram. NTNU Samfunnsforskning rapport 2014.

            Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Utdanningsdirektoratet. (2017). FYR- Fellesfag, yrkesretting og relevans (2014-2016). 

             Sluttrapport fra Utdanningsdirektoratet. Oslo