Modul 2: Plan videre - ledelsen

Les gjennom evalueringspunktene fra fellesmøtet (Modul 1).

Bruk noen minutter på spørsmålene individuelt og noter stikkord. Ta deretter runden rundt bordet, så alle får bidra med sine tanker. Skriv et felles sammendrag.

1. Diskusjonsspørsmål 
   • Hva sitter vi igjen med av positive erfaringer?
   • Hva var viktig for at disse erfaringene ble positive?
   • Hva har det «kostet» oss å gjennomføre dette (tid, nedprioritering av andre prosjekter)?
   • Er det ting som burde vært gjort annerledes?
     
      
2. Plan videre
   
   Nedenfor har vi satt opp noen tips til hvordan arbeidet kan forankres og utvikles på egen skole:

• Rekruttering av nye lærere:
  
  Hvis skolen ønsker å ta med flere eller andre matematikklærere/ utdanningsprogram i runde 2 bør disse avtalene være på plass til skolestart.
  
   
• Erfaringsdeling
  
  Det må legges til rette slik at de nye lærerne som rekrutteres (matematikk- og programfaglærere) får ta del i de ressursene som ble laget og de erfaringene som ble gjort siste skoleår. 
  
   
• Fag- og timefordeling
  
  Det er en fordel at matematikklærere, og fellesfaglærere generelt, får være på samme utdanningsprogram over flere år. Det tar tid å sette seg inn hvilke muligheter som ligger i de ulike programfagene, og relasjonen mellom lærerne blir også ofte bedre hvis de får samarbeide over flere år.
  
  
  
  Vurder i timeplanlegginga om det også kan tas hensyn til andre faktorer som fremmer samarbeid, for eksempel undervisningsfri på samme tidspunkt for lærere som jobber tett sammen.
  
   
• Årshjul og møteplan
  
  Skolen bør lage et årshjul for hvert yrkesfaglig utdanningsprogram der de yrkesfaglige temaene (teori/ praksis/ utplassering) legges inn først og der matematikklærerne supplerer med sine tema og mål. 
  
  Skolen bør også lage en felles møteplan som sikrer felles møtetid for lærere som samarbeider.
  
  Årshjulet / møteplan må være klar til skolestart.
  
   
• Hospitering
  
  Det er fint hvis skolene kan prøve ut litt intern hospitering, dvs. at matematikklærere kan følge enkelte tema på verkstedet eller laboratoriet. Dette vil både gi et større innblikk i programfaget og kanskje gi ideer til nye matematikkoppgaver. Hvis det er praktisk mulig kan matematikklærere også inviteres med ut på et praksisbesøk sammen med programfaglærerne. 
  
  
  
  Et felles årshjul kan være et godt redskap til å planlegge slike aktiviteter.
  
  
  
  Et godt eksempel fra en skole: Når elevene hadde utplasseringsperiode i faget «Yrkesfaglig fordypning» ble det mindre undervisning på matematikklærerne. Denne tiden brukte de til å la programfaglærerne holde «minikurs» for matematikklærerne i praktiske emner som f. eks sveising.
  
   
• Nye matematikkoppgaver
  
  Alle som deltar i prosjektet har nå planlagt, gjennomført og evaluert minst to yrkesrettede matematikkoppgaver. Det må legges en plan (matematikklærere og programfaglærere) for når neste oppgaver skal lages og prøves ut.
  
  
  
  Det kan ikke forventes at programfaglærerne har tid til å delta i hele prosessen , men det er naturlig at de brukes til å kvalitetssikre det programfaglige innholdet
  
  
  
  Målet må være at samarbeidet mellom matematikklærere og programfaglærere om yrkesretting av matematikkfaget går kontinuerlig gjennom skoleåret.  ​​​​​​
  
   
• Deltakelse på avdelingsmøter.
  
  Det er naturlig at matematikklærerne inviteres til avdelingsmøter hos programfagene. Der kan alle punktene om årshjul, erfaringsdeling, hospitering og utarbeidelse av matematikkoppgaver tas opp og diskuteres.

OPPSUMMERING

Det er ikke meningen at dere skal lage en plan for neste år som en del av denne modulen.

Dere har foretatt en evaluering av året som gikk sammen med alle som har vært engasjert, og dere har på slutten av denne modulen fått noen innspill til hva dere kan tenke på når planen for neste år skal lages.

Både Huskeliste og Mal tidsplan fra Pakke 1- modul 5 kan være til hjelp når dere skal tidfeste de ulike aktivitetene for neste skoleår.

Lykke til med planleggingen av neste skoleår.