Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Når elevene begynner på et nytt klassetrinn eller en ny skole etter sommerferien, er ofte de første matematikktimene satt av til repetisjon, og når påsken nærmer seg, stresser lærere for å bli ferdig med «pensum» for å ha nok tid til repetisjon og øving. Repetisjon og øving kan med andre ord legge beslag på store deler av skoleåret. Likevel er resultatene som oftest ikke så gode som vi ønsker.…
Regneark har lenge vært brukt i skolen, oftest til økonomiske beregninger. Men regneark er også et godt hjelpemiddel til å modellere andre situasjoner. Når elevene lager egne regneark er utforsking, problemløsing og generalisering sentralt. Oversiktlige diagrammer er ofte bare et tastetrykk unna og sammen med muligheten for fargede celler, rader og kolonner kan regneark gi god støtte i…
Utvikling av tallforståelse framheves i mange studier som svært viktig for elevenes læring av matematikk. Men det er ikke åpenbart hva tallforståelse innebærer.
I artikkelen presenteres det en kort beskrivelse av fem komponenter i matematisk kompetanse, og det drøftes ulike aspekter ved tallforståelse innen hver komponent. De ulike aspektene er utviklet gjennom en gjennomgang av…
Maria V. Bøe, Camilla Normann Justnes, Susanne Stengrundet
Argumentasjon, Dybdelæring
Denne artikkelen handler om begrepet «horisontkunnskap». Lærere med horisontkunnskap er oppmerksomme på kjernen i faget samtidig som de har øyne for den realfaglige horisonten. Horisontkunnskap er viktig for å skape god læring og undervisning i realfagene.
Teksten blir illustrert med eksempler fra matematikk og naturfag.
En oppgavestreng er en sekvens med 4-6 relaterte regnestykker som er designet for å engasjere elever i en diskusjon om en gitt strategi i arbeid med en regneoperasjon. Aktiviteten kan også brukes i diskusjon om en egenskap ved regneoperasjonen uten at den egenskapen nødvendigvis brukes som en strategi i beregningen av de aktuelle regnestykkene.
Vi som arbeider med Kengurukonkurran-sen synes det er spennende at elever fra 10 til 16 år blir utfordret på mer eller mindre den samme oppgaven. I tillegg er det interessant at en ide kan utvikles og dermed varieres, gjøres enklere eventuelt vanskeligere ved at noen opplysninger i teksten blir forandret og/eller at spørsmålet på slutten av oppgaven endres.
En del kenguruoppgaver består av bilder med lite tekst, og disse oppgavene kan egne seg godt for elever på småtrinnet. Oppgavene går ofte ut på å sammenligne figurer, se et mønster, finne brikken som mangler i et puslespill, finne veien gjennom en labyrint eller gjøre enkle opptellinger.
Denne artikkelen presenterer noen eksempler på oppgaver som kan passe for denne aldersgruppa.…