Publikasjoner
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Kompetanseutvikling i matematikk, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Ambisiøs Matematikkundervisning bygger på fire prinsipper som må ses i sammenheng med hverandre: Matematikken skal være meningsfull – Alle elever skal ha likeverdig tilgang til å lære matematikk – Undervisningen skal ha tydelige læringsmål – Kunnskap om elevene som lærende.
Argumentasjon, Dybdelæring, Representasjoner, Tallforståelse
Mønster brukes i mange sammenhenger og på flere fagområder. I LK20, læreplan for matematikk, knyttes mønster til kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Utforsking defineres som å lete etter mønster, finne sammenhenger og diskutere seg fram til en felles forståelse.
Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Problemløsing har hatt en sentral plass i læreplaner for matematikk siden Mønsterplanen fra 1987. I LK20 løftes problemløsing fram gjennom kjerneelementet Utforsking og problemløsing. Elevene bør få eksplisitt opplæring i noen sentrale problemløsingsstrategier allerede fra de første skoleårene.
Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Artikkelen er inspirert av 5 Practices for Orhestresting Productive Mathematics Discussions. I tillegg til de fem praksisene inneholder artikkelen også avsnitt om mål for undervisningen, valg av oppgave som fremmer målet, hvordan oppgaven kan presenteres og vurderinger læreren bør gjøre seg i etterkant av gjennomført undervisning.
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Regnestrategier, Tallforståelse
Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke fra et bestemt tall, mens læreren skriver det elevene teller i en bestemt konfigurasjon av rader og kolonner på tavlen. Læreren stopper tellingen ved strategiske punkter, slik at elevene blir utfordret på å beskrive og begrunne mønster som kommer fram i tellingen og bruke mønstrene når de fortsetter å telle.
Problemløsing
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Vurdering og kartlegging
Målet med denne teksten er å belyse hvordan man kan gi tilbakemeldinger til elever som en del av en god vurderingspraksis i skolen.
Matematikk i barnehagen
Barn som utforsker rommet, gjenkjenner og beskriver det og gjør det til sitt, utvikler geometrisk innsikt og sin romforståelse. Romforståelse er en kompleks kompetanse som består av mange delferdigheter. Romforståelse handler om å oppfatte rommets ulike egenskaper, om å være i stand til å orientere seg i rommet og om å mentalt forestille seg endringer i det.
Organisasjonsutvikling
Denne artikkelen ser nærmere på et rammeverk skolens ledelse sammen med matematikklærere kan bruke for å velge ut relevante pakker fra realfagsløyper og til å utvikle en framdriftsplan for gjennomføring av pakkene med vekt på læreres profesjonelle utvikling.
Matematikk i barnehagen, Problemløsing
Allerede fra veldig ung alder engasjerer barn seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe. De lærer kanskje å krabbe for å nå fram til noe de har lyst på? Barn løser problemer helt naturlig med problemløsingsstrategier som å herme etter andre, prøve ut ting, gjøre mange feil og justerer strategiene sine deretter.