Strategi for utvikling

LOTUS-skjema kan brukes som en plan for hvordan skolen/deltakerne kan arbeide med regning. Skjemaet kan bidra til å strukturere kunnskapen deltakerne har, og synliggjøre hvilke tiltak deltakerne ønsker å sette i gang i det videre arbeidet med regning som GRF. Målet er at deltakerne i felleskap kommer fram til hensiktsmessige tiltak som de selv ønsker å arbeide med. Et slikt mål kan hjelpe skoleledelsen og universiteter/høgskoler i planleggingen av den videre utviklingsprosessen på skolen.  

Forarbeid

Individuelt forarbeid

Skriv ned to (eller flere) ting du gjør som bidrar til at regning blir en naturlig del av undervisningen. 

Dette kan være både i forbindelse med planleggingen og ting som dukker opp underveis i undervisningen. Hvis det er ting som dukker opp underveis i undervisningen må du utdype hvorfor du tar tak i akkurat dette (et eksempel).

Beskrivelse av ressursen

Individuelt:

La deltakerne fylle ut skjemaet individuelt. Deltakerne bør få god tid på dette, gjerne 30 minutter. Noen har en klar tanke om hvilke tiltak som bør settes i gang og vil bli raskt ferdig, mens andre vil trenge litt lengre tid. God tid gir derfor alle muligheten til å være aktive deltakere. I tillegg gir det et signal om at alle deltakerne med sine idéer er viktige for gruppa, som igjen påvirker eierskapet til prosjektet på en positiv måte. For å hjelpe deltakerne i gang kan det være nyttig å gi dem noen spørsmål de kan ta utgangspunkt i.

Forslag til spørsmål: 

  1. Hva gjør du som bidrar til at regning blir en naturlig del av undervisningen?
  2. Hvilke tiltak kan du/dere sette i gang på egen skole for at regning som grunnleggende ferdighet skal bli en naturlig del av undervisningspraksisen på skolen?
  3. Hva kan skolens ledelse bidra med for at regning skal bli en del av lærernes fagkompetanse og undervisningspraksis?

Det er også mulig at deltakerne gjør den individuelle delen som et forarbeid før arbeidsøkta (se boksen forarbeid). Da er det viktig å presisere at deltakerne ikke bruker internett for å finne og adoptere tiltak. For at prosessen skal føre til en plan for det videre arbeidet med regning på skolen, med utgangspunkt i deltakernes ønsker, er det viktig at deltakerne reflekterer over egne erfaringer og synspunkter når de arbeider med den individuelle delen. Det kan for eksempel være spesielle planleggingsmetoder, samarbeid med kolleger eller erfaringer fra egen undervisning.

Gruppe:

Deltakerne deles i grupper og fyller ut et nytt skjema basert på hver enkelt sitt individuelle arbeid. I denne delen av prosessen legger deltakerne fram sine idéer, erfaringer og synspunkter fra det individuelle arbeidet for resten av gruppa. Dette danner grunnlaget for gruppediskusjon. For å unngå at en eller flere tar fullstendig styring, eller motsatt at noen melder seg ut av diskusjonen, bør deltakerne forholde seg til to regler:

  • Alle deltakerne må få muligheten til å legge fram sitt arbeid for de andre på gruppa. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjelden uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få.
  • Vær en aktiv lytter. For at de gode poengene eller eventuelle misoppfatninger skal bli løftet fram og diskutert er det viktig at deltakerne som hører på noterer kommentarer eller spørsmål til det som blir lagt frem. 

Disse reglene kan virke trivielle og selvsagte, men hvis de ikke overholdes kan det i stor grad ødelegge gruppediskusjonen. Det kan føre til at bare noen få får sagt sine synspunkter, få erfaringer og idéer blir delt, og gruppas samlede kompetanse blir ikke utnyttet. En slik type gruppedynamikk er svært vanlig, der enkelte er svært ivrige og overstyrer de andre, mens andre verken våger eller ønsker å dele sine synspunkter.

Gruppene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også grupper satt sammen på tvers av fag og trinn. Vi anbefaler at gruppene har en størrelse på 3-4 deltakere.

Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi  anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team.

Plenum:

Her skal hver gruppe presentere sitt LOTUS-skjema i plenum. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En måte å gjøre det på er at alle gruppene presenterer etter tur mens alle hører på. En annen måte å presentere LOTUS-skjemaene på er å bruke torgkafé eller verdenskafe som metode (se beskrivelse i egen boks).

Den som leder plenumsdelen må sørge for at gruppene svarer på spørsmålene. Gruppene deler viktige erfaringer og eksempler på tiltak som skolen kan sette i gang for at regning som grunnleggende ferdighet skal bli en naturlig del av skolens undervisningspraksis. Det er også viktig at gruppene deler sine tanker om hva skolens ledelse kan bidra med for at regning skal bli en del av lærernes fagkompetanse og undervisningspraksis. Gruppearbeidet sendes inn til skolens prosjektgruppe.

Vi anbefaler å sette av ca. 5-10 min. per gruppe til presentasjonen.

Etterarbeid

Lag en felles tiltaksliste 

Etter at alle gruppene har presentert sitt arbeid skal skolen lage ei felles tiltaksliste. Da må deltakerne komme til enighet om hvilke punkter av de som ble presentert fra gruppearbeidet de mener skal få en plass på skolens tiltaksliste. Hvor aktive deltakerne er under denne delen vil være veldig varierende, og avhenger i stor grad av samspillet mellom møteleder og deltakerne. Noen vil ha mange forslag, mens andre synes det er vanskelig å foreslå tiltak som skal gjelde for hele skolen. Det er derfor viktig å informere om at ingen av forslagene vil bli forkastet uten å ha blitt vurdert på en ordentlig måte. Dette fokuset på likeverdighet er essensielt for at prosessen skal bli utviklende for hele skolen.

Dette etterarbeidet kan også organiseres i faggrupper eller på trinn. I noen tilfeller er det mer hensiktsmessig å bli enige i fagene eller på trinnet hvilke tiltak som skal gjelde.

Tidsaspektet kan være utfordrende. Vi anbefaler at det settes av minst 1,5 timer til dette arbeidet. Hvis skolen ikke har tid til å gjennomføre etterarbeidet umiddelbart etter plenumsdelen kan det godt gjennomføres ved en senere anledning. Det er imidlertid viktig at det ikke går alt for lang tid mellom plenumsarbeidet og etterarbeidet (ikke mer enn 14 dager).

Før arbeidet med å lage et felles LOTUS-skjema settes i gang kan det være lurt at hver gruppe får litt tid til å diskutere hvilke punkter de mener må få en plass på skolens LOTUS-skjema, basert på presentasjonene fra teamarbeidet. 

Det er viktig at skjemaet som lages i plenum er forstått og akseptert av alle. Skjemaet vil illustrere det skolen mener er viktig tilknyttet det temaet det ble valgt å arbeide med, og kan fungere som et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet.

Presentasjonsformer

I tillegg til kjente presentasjonsformer som PowerPoint, Keynote, Prezi og lignende anbefaler vi følgende presentasjonsformer:

Torgkafé

Torgkafé er en presentasjonsform som fungerer slik at gruppene står på ”stand” og presenterer arbeidet sitt for de andre deltakerne som går rundt. Èn person på gruppa blir igjen og presenterer deres arbeid og svarer på spørsmål, mens de andre går rundt og ser hva de andre gruppene presenterer. Det er viktig å huske på at den personen som blir satt til å presentere gruppas arbeid også må få muligheten til å gå rundt og se hva de andre gruppene har arbeidet med. Denne presentasjonsformen aktiverer deltakeren fordi det åpner for en dialog. Det gruppa har arbeidet med blir diskutert av den som presenterer og de som går rundt, framfor kun å ha en monolog som det ofte blir ved presentasjoner i plenum. Torgkafé er også et godt alternativ for de som synes det er litt ubehagelig å presentere foran kolleger og/eller store forsamlinger. En slik presentasjonsform bruker som regel å ta mindre tid enn presentasjoner i plenum.

Verdenskafé

Verdenskafé er en presentasjonsform som legger til rette for dialog. Deltakerne skal diskutere i grupper fremfor å bruke lang tid på å presentere. De opprinnelige gruppene splittes opp og fordeles på nytt. Den nye gruppesammensetningen er slik at ingen av gruppene har deltakere som arbeidet sammen i teamarbeidet. Deltakerne representerer sin gamle gruppe og legger fram teamarbeidet. Verdenskafé som presentasjonsform tvinger alle deltakere til å være aktive fordi alle må presentere arbeidet fra teamarbeidet. Deltakerne har også i større grad mulighet til å diskutere, kommentere og/eller stille spørsmål til det som legges fram.