Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

 

Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (IGP-modellen)

Både på udir.no og matematikksenteret.no er det lagt ut forslag til undervisningsopplegg som synliggjør regning som grunnleggende ferdighet. Undervisningsoppleggene er utarbeidet for at lærere, med noen tilpasninger, kan bruke oppleggene direkte i klasserommet eller som inspirasjon til å planlegge egne undervisningsopplegg. En annen måte å arbeide med dem på er å bruke ett eller flere undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess. Sett i lys av IGP-modellen (se for eksempel Bjørnsrud 1999 og Bjørnsrud 2014) kan et undervisningsopplegg danne utgangspunktet for å arbeide med å se regning i sammenheng med egen undervisningspraksis og læreplanen for faget.

Denne prosessen kan også brukes av skoler som har kommet et stykke i arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet. Prosessen fungerer som en bevisstgjøring for deltakerne om hvordan de kan integrere regning på en naturlig måte i undervisningsoppleggene, samtidig som de tar vare på fagenes egenart. Da vil deltakerne se at regning er nødvendig for å oppnå kompetansemålene i de ulike fagene. Prosessen gir også hjelp til å se hvilken matematisk kompetanse[1]  elevene må ha for at et opplegg skal kunne gjennomføres. 

Forarbeid

Lærerne tar utgangspunkt i et undervisningsopplegg de har laget selv og bruker læreplanen til å svare på følgende to spørsmål:

  • Er regning som grunnleggende ferdighet integrert i undervisningsopplegget? I så fall på hvilken måte?
  • Ivaretar undervisningsopplegget fagets premisser?

Svarene og undervisningsopplegget sendes inn til prosjektgruppa.

Dette forarbeidet er tidkrevende og forutsetter at skoleledelsen setter av tid til at lærerne får mulighet til å gjøre dette. Helst bør dette skje i organiserte former ved at det for eksempel brukes deler av en fellestid, fagtid, trinntid eller lignende.

Forarbeidet skal fungere som en øvelse i å bruke læreplanen i arbeidet med å utvikle undervisningsopplegg. Selve prosessen legger stor vekt på læreplananalyse, og et slikt forarbeid bidrar til at lærerne er bedre forberedt og får mer ut av prosessen.

Alternativt kan den individuelle delen av ressursen fungere som et forarbeid. 

Beskrivelse av hoveddel

I – Individuelt arbeid med undervisningsopplegg.

 

Velg ut ett eller to undervisningsopplegg som deltakerne skal arbeide med individuelt. Arbeidet med undervisningsoppleggene skal danne grunnlaget for videre diskusjon i team. Det er derfor viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene).

Deltakerne bør få to til tre spørsmål å ta utgangspunkt i når de skal arbeide med undervisningsoppleggene. Her er noen forslag til slike spørsmål:

  1. På hvilken måte er regning som grunnleggende ferdighet synliggjort i undervisningsopplegget? 
  2. På hvilken måte ivaretar, eller ivaretar ikke, undervisningsopplegget fagets premisser?
  3. Hvilken matematisk kompetanse forutsetter undervisningsopplegget at elevene må ha?
  4. Hvilke ferdigheter innenfor regning legger undervisningsopplegget til rette for at elevene kan utvikle?
  5. Er dette et undervisningsopplegg som du eller noen andre på din skole ville gjennomført? Hvis ikke; hvilke endringer må i så fall gjøres for at det skal være gjennomførbart?

Det kan også være interessant å se på oppleggenes muligheter og begrensninger knyttet til trinn og ulike rammefaktorer skolen må forholde seg til.

Det er viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene) og tar notater, da arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon. 

Valg av undervisningsopplegg

Det er viktig at deltakerne reflekterer over om regningen er på fagets premisser eller ikke i de ulike undervisningsoppleggene. Vi anbefaler at det velges ut to undervisningsopplegg, et som synliggjør regning på fagets premisser og et som ikke gjør det. Det kan godt brukes egenproduserte opplegg, men da er det spesielt viktig at lærerne som har laget oppleggene synes det er greit, og at de er tydelig og godt beskrevet. Hvis skolens lærere ikke er vant med å analysere hverandres undervisningsopplegg anbefaler vi at det benyttes undervisningsopplegg som andre har laget, for eksempel fra udir.no, matematikksenteret.no, eller andre nettsider. Grunnen til det er at deltakerne ikke skal være redde for å analysere undervisningsoppleggene og diskutere dem grundig og kritisk.  

Tid

Det vil være individuelt hvor lang tid deltakerne trenger på denne delen. Noen har allerede gjort seg opp mange tanker om hvordan regning kommer til syne i undervisningen, andre trenger lengre tid. Valg av spørsmål kan også innvirke på tidsbruken. Spørsmål 1,2 og 5 er som regel mer tidkrevende enn spørsmål 3 og 4. Det anbefales uansett at deltakerne får minimum 30 min.

G – Drøfting i Grupper.

Med bakgrunn i det individuelle arbeidet blir undervisningsoppleggene drøftet videre i grupper. Etter at alle har lagt fram sine tanker og vurderinger fra det individuelle arbeidet, må gruppa komme fram til en felles vurdering av undervisningsoppleggene. Denne vurderingen bør også skrives ned, og hvert team forbereder en presentasjon av sine vurderinger som senere skal legges fram for resten av personalet (se eksempler på presentasjonsformer i egen boks). Uavhengig av presentasjonsform skal gruppene levere inn sitt bidrag til prosjektgruppa, som skal analysere og systematisere presentasjonene i etterkant. Gruppearbeidet og innspillene fra plenumsdelen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet med prosjektet som skolens prosjektgruppe skal legge til rette for. 

For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få.

Valg av team

Teamene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også team satt sammen på tvers av fag og trinn.

  • For skoler som bruker denne ressursen tidlig i prosjektet anbefaler vi at deltakerne settes sammen i grupper på tvers av fag. Grunnen til det er at deltakere med ulike syn og forutsetninger vil gi et større mangfold i diskusjonen om undervisningsoppleggene.
  • For skoler som har arbeidet en stund med regning som grunnleggende ferdighet anbefaler vi at gruppene settes sammen etter skolens behov.

Gruppene bør ikke ha for mange deltakere. Vi anbefaler 3-4 stk. per gruppe. Det gjør ingenting om det blir flere grupper, men det er et poeng at gruppene er så små at alle får mulighet til å si sin mening.

Tid

Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team.

P – Skriftlige og muntlige synspunkter deles i plenum.

Hvert team legger fram sine skriftlige og muntlige synspunkter i plenum. Her er det viktig at det settes av god tid slik at synspunktene som kommer fram kan diskuteres. Et av målene med å diskutere undervisningsoppleggene på denne måten er å sørge for at alle får reflektert over hvordan det kan arbeides med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i klasserommet. Når synspunktene løftes fram i plenum kan det være en måte å legge til rette for en felles forståelse for hvordan dette arbeidet skal gjøres på skolen.

I tillegg vil det i plenumsdiskusjonen komme fram felles synspunkter som handler om hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er. Da er det viktig at disse synspunktene skrives ned. Det vil være synspunkter som gjenspeiler hvordan skolen ser på den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, som kan være et utgangspunkt for det videre arbeidet med satsningsområdet.

Tid

Tidsbruken i denne delen avhenger i stor grad av presentasjonsform og antall grupper. En plenumspresentasjon av alle gruppene vil ta lengre tid enn å bruke torgkafé/verdenskafé som presentasjonsform. Det som imidlertid er viktig er at det settes av god nok tid til at interessante punkter i presentasjonen kan diskuteres.

Gjennom en prosess som dette skal deltakerne ut ifra egne forutsetninger forsøke å sette ord på hvordan de forstår den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Dette kan føre til at deltakerne får et større eieforhold til prosjektet, noe som kan bidra til at skolen lykkes med satsningsområdet regning.

Referanser:

Bjørnsrud, Halvor 1999: Den inkluderende skole. Oslo: Universitetsforlaget A/S

Bjørnsrud, Halvor 2014: Den inkluderende fellesskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S

 

[1] Matematisk kompetanse er beskrevet i det teoretiske bakgrunnsdokumentet for arbeid med regning revidert våren 2014

Etterarbeid

Lag et nytt undervisningsopplegg sammen med en annen lærer.

Bruk læreplanens beskrivelser og lag et undervisningsopplegg som integrerer regning på fagets premisser. Undervisningsopplegget skal ha følgende beskrivelser:

  • Beskrivelse av opplegget med lærerveiledning og elevoppgaver
  • På hvilken måte regning er integrert i opplegget
  • Hvorfor opplegget er på fagets premisser, med henvisninger til kompetansemål og formålet med faget.
  • Hvilken kompetanse som kreves av både læreren og elevene for at opplegget skal kunne gjennomføres

Gjennomfør opplegget og beskriv hvordan det fungerte. Ta utgangspunkt i punktene over i denne beskrivelsen. 

Undervisningsopplegget med beskrivelsen sendes inn til prosjektgruppa.

Undervisningsopplegget som sendes inn kan igjen brukes til en ny runde hvis det er ønskelig (eller nødvendig). Da er det viktig at dette klareres med lærerne slik at ingen får seg noen ubehagelige opplevelser. Det beste er om lærerne går med på dele oppleggene med hverandre og på den måten skaper en delingskultur som alle kan nyte godt av.

Det er viktig at prosjektgruppa går gjennom arbeidet som ble gjort i løpet av prosessen og etterarbeidet, systematiserer og analyserer det for å se hvor langt skolen har kommet i prosjektet. 

Presentasjonsformer

I tillegg til kjente presentasjonsformer som PowerPoint, Keynote, Prezi og lignende anbefaler vi følgende presentasjonsformer:

Torgkafé

Torgkafé er en presentasjonsform som fungerer slik at gruppene står på ”stand” og presenterer arbeidet sitt for de andre deltakerne som går rundt. Èn person på gruppa blir igjen og presenterer deres arbeid og svarer på spørsmål, mens de andre går rundt og ser hva de andre gruppene presenterer. Det er viktig å huske på at den personen som blir satt til å presentere gruppas arbeid også må få muligheten til å gå rundt og se hva de andre gruppene har arbeidet med. Denne presentasjonsformen aktiverer deltakeren fordi det åpner for en dialog. Det gruppa har arbeidet med blir diskutert av den som presenterer og de som går rundt, framfor kun å ha en monolog som det ofte blir ved presentasjoner i plenum. Torgkafé er også et godt alternativ for de som synes det er litt ubehagelig å presentere foran kolleger og/eller store forsamlinger. En slik presentasjonsform bruker som regel å ta mindre tid enn presentasjoner i plenum.

Verdenskafé

Verdenskafé er en presentasjonsform som legger til rette for dialog. Deltakerne skal diskutere i grupper fremfor å bruke lang tid på å presentere. De opprinnelige gruppene splittes opp og fordeles på nytt. Den nye gruppesammensetningen er slik at ingen av gruppene har deltakere som arbeidet sammen i teamarbeidet. Deltakerne representerer sin gamle gruppe og legger fram teamarbeidet. Verdenskafé som presentasjonsform tvinger alle deltakere til å være aktive fordi alle må presentere arbeidet fra teamarbeidet. Deltakerne har også i større grad mulighet til å diskutere, kommentere og/eller stille spørsmål til det som legges fram.