Problemløsing

Barn møter mange slags problemer i barnehagen, og de er eksperter på å finne smarte, kreative og finurlige måter å løse dem på. Og ja, noen ganger er løsningene både tungvinte og kanskje uriktige, men det er bare en helt naturlig del av hvilken som helst læreprosess.

Et problem kan for eksempel være å nå opp til noe som er plassert høyt, å finne ut hvor stort noe er, å plassere kroppen sin riktig for å klatre ned fra en høyde, eller å sette sammen brikker for å bygge noe som barna ser for seg.

Det å løse et problem betyr at barna engasjerer seg i utfordringer og problemer basert på et ønske om å oppnå noe, og det er ikke åpenbart hvordan problemet skal løses best mulig. Barn løser problemer helt naturlig ved at de hermer etter andre, de prøver ut ting, gjør mange feil og justerer strategiene sine deretter.

Det er av stor betydning for senere effektivitet og fleksibilitet i møte med problemer at barn tidlig får erfaringer med problemløsing. Gjennom å løse problemer får barn mulighet til å utvikle både glede, selvsikkerhet og et mangfold av strategier, noe som er nødvendig for positive erfaringer med all matematikk og for resten av livet.

Du kan støtte barna i sin problemløsingsprosess, ved at du anerkjenner innsats, strev og risiko. På den måten skaper du en kultur i barnegruppen fokuset ikke er på løsning, men heller veien fram til løsning, og der feil er en naturlig del av problemløsingsprosessen. I en slik kultur får barna muligheter til å sette ord på sine ideer, få øvelse i å lytte til andres ideer og lære av hverandre.

Det som er et problem for ett barn, trenger ikke å være det for en annet. Det som er et problem for et barn på ett tidspunkt, trenger ikke være det på et senere tidspunkt. Det er det enkelte barn som møter eller erfarer en utfordring som avgjør om det er et problem eller ikke. Dette kan ikke bestemmes på forhånd av en oppgave eller av en voksen i barnehagen.

Å tilby barn muligheter for og støtte i problemløsing

I barnehagen møter barn mange matematiske utfordringer og problemløsingssituasjoner i sin hverdag. De fleste oppstår spontant og skapes av barna selv. Barn undrer seg over ting som oppstår i egen lek og aktivitet, både alene og sammen med andre barn. I tillegg til å støtte barna i problemløsing som oppstår spontant, kan personalet legge til rette for en situasjon som stimulerer barna til å være nysgjerrige på, og få erfaring med, å løse problemer. Dette kan skje ved å tilby barna utfordringer som kan ha flere ulike svar og løsninger. Slike utfordringer kan ta utgangspunkt i barnas lek, interesse og egen utforsking. Personalet kan også tilby barna en gjennomtenkt ressurs/aktivitet/materiell som gir stor frihet til lek, utforsking og barnas egne ideer og spørsmål.

Dersom vi "observerer med intensjon om å forstå det barna tenker" når barna holder på med ressursen eller utfordringen, kan vi legge merke til at barna jobber systematisk på ulikt vis. Vi kan blant annet regne med å se strategier som å sammenligne og sortere, ordne, pare, og prøve, feile og forbedre. Dette kalles problemløsingsstrategier. Det er strategier som kan benyttes på mange ulike typer utfordringer og problemer, de er nyttige i én situasjon og barna kan overføre det som fungerte og ikke fungerte så godt til andre, ukjente situasjoner.

Problemløsingsstrategier

Ved å legge til rette for problemløsingssituasjoner får barn erfaring med ulike problemløsingsstrategier. For de yngste barna kan en aktivitet som å dekke bordet innebære ulike strategier; noen barn dekker på ett og ett fat, andre vil telle hvor mange stoler det er rundt bordet og deretter finne fram samme antall fat. Den ene strategien benytter en-til-en korrespondanse, den andre strategien å telle.

Det kan være vanskelig for den som observerer å identifisere problemløsing og ulike strategier. Ofte benytter barna flere strategier samtidig. Ett tips kan være å se etter avgjørelser som barna tar. Når barn for eksempel velger ut bestemte klosser før de begynner å bygge eller forandrer mening om hvilke klosser de vil bruke, gjør de dette for å forsøke å oppnå et bestemt resultat. Dersom personalet initierer en samtale med barna om valgene de gjør, kan de få innsikt i barnas tenkning og barna kan få mulighet til å sette ord på valgene sine og eventuelt justere og forbedre strategien sin.

Å støtte barns evne til utholdenhet

Å være i en problemløsingssituasjon innebærer at barna møter en utfordring de ikke umiddelbart vet hvordan de skal løse. Barn må få tid til å både leke og tenke på problemet, og de bør få mulighet til å prøve ut ideer, selv om denne ikke fører fram. Det tar tid å gjøre seg egne erfaringer og justere kursen ut fra disse. Personalet må være villige til å la barna streve uten at de bryter inn for tidlig. Det er heller ikke morsomt med problemer som er så enkle at barna ikke føler eierskap til løsningen eller mestring ved gjennomføring.

Eksempler på kommentarer som kan støtte barna er:

La oss tenke sammen på dette!
Hva har du forsøkt?
Kan du si litt mer om dette?
Kan vi tenke på noe vi har gjort før som ligner?

Aktiviteter	Beskrivelse
Midt i blinken	I denne aktiviteten skal barna lage en blink og trille runde ting inn i blinken. Aktiviteten gir barna muligheter til å argumentere og resonnere rundt formen rund og hvorfor runde ting triller godt eller ikke. Midt i blinken
Røverrottene deler skatten likt	I denne aktiviteten får barna erfaring med problemløsning gjennom å leke med Røverrotta og vennene som skal dele en skatt. Aktiviteten gir barna mulighet for å erfare at «å dele likt» resulterer i like mange til hver. Røverrottene deler skatten likt
Likt og forskjellig	Gjennom å se på og snakke om hva som er likt og forskjellig på to bilder får barna resonnere, argumentere og søke etter løsninger. De får erfaring med å lete etter likheter og forskjeller, samt mulighet til å analysere egenskaper ved former, mengder og størrelser. Barna må videre argumentere for egne ideer og lytte til andres ideer. Likt og forskjellig
Krukka med mange ting	I denne aktiviteten får barna erfaring med å resonnere, anslå, telle og sammenligne mengder. De kan gjøre matematiske erfaringer med ulike begreper (full, tom, halvfull, flere og færre), forutse og forklare, generalisere og sette erfaringene sine i sammenheng. Krukka med mange ting
Hvem skal ut?	I denne aktiviteten skal barna finne ut hvilken gjenstand som skal ut. Aktiviteten gir barna mulighet til å øve seg på å lete etter likheter og forskjeller. Videre vil barna måtte, fundere over detaljer og nyanser, argumente for egne ideer og lytte til andres ideer. Hvem skal ut?
Dekk dromedaren	Denne aktiviteten er et puslespill der barna møter omrisset av en dromedar satt sammen av kvadrater. Barna skal dekke alle kvadratene på dromedaren med ti tilhørende brikker som ikke skal overlappe hverandre. I aktiviteten får barn erfaringer med å visualisere og se for seg endringer. For å dekke dromedaren må barna planlegge og forestille seg hvordan de bør vri, snu og legge formene på en bestemt måte for å dekke dromedaren. Dekk dromedaren
Pakkene	Pakk inn et utvalg av ting som barna kan leke med og drive utforsking med. La barna beskrive en pakke de velger, gjette vekt og sortere pakkene for å få erfaringer med å beskrive, estimere og kategorisere. Pakkene
Gjett hva jeg har i boksen	I denne aktiviteten skal barna å gjette og beskrive det som er i boksen. Barna får erfaring med å sammenligne størrelser, beskrive egenskaper og utforske tall og telling. Gjett hva jeg har i boksen
Taulek i revehiet – Er du like lur som reven?	I denne aktiviteten får barna praktiske erfaringer med mange rombegreper, samt at de får rike muligheter til å samtale om retninger, strategier og lure løsninger. Taulek i revehiet – Er du like lur som reven?
Matematikksenterets matematikkmaskin	Dette er en filmserie med 3 korte filmer på ca. 10 minutter hver. Filmene beskriver ei matematikkmaskin. Camilla og Oda inviterer barna til å undre seg og lage hypoteser om hva maskinen gjør og hvordan den fungerer. Hver film har en lærerveiledning til hvordan personalet kan ta tak i episodens innhold for å fremme resonnering og argumentasjon rundt en rekke matematiske idéer. Matematikksenterets matematikkmaskin
Hvilken beholder rommer mest vann?	I denne aktiviteten får barna erfaring med volum ved å sammenligne ulike former og størrelser og å bruke begreper knyttet til det. Barna får øve på å resonnere og argumentere gjennom samtale og utforsking. Hvilken beholder rommer mest vann?
En by av tårn	I denne aktiviteten blir barna kjent med egenskaper ved tredimensjonale former gjennom konstruksjonslek med klosser. De blir i tillegg kjent med romlige egenskaper som plassering, orientering og symmetri. En by av tårn
Utforske avtrykk	I denne aktiviteten lager barna avtrykk med ulike klosser og snakker om hvordan formen ser ut. Aktiviteten gir barna erfaringer med egenskapene til geometriske former og mulighet for å utvikle begreper om likt og ulikt. Utforske avtrykk

Aktiviteter

Beskrivelse

Midt i blinken

I denne aktiviteten skal barna lage en blink og trille runde ting inn i blinken. Aktiviteten gir barna muligheter til å argumentere og resonnere rundt formen rund og hvorfor runde ting triller godt eller ikke.

Midt i blinken

Røverrottene deler skatten likt

I denne aktiviteten får barna erfaring med problemløsning gjennom å leke med Røverrotta og vennene som skal dele en skatt. Aktiviteten gir barna mulighet for å erfare at «å dele likt» resulterer i like mange til hver.

Røverrottene deler skatten likt

Likt og forskjellig

Gjennom å se på og snakke om hva som er likt og forskjellig på to bilder får barna resonnere, argumentere og søke etter løsninger. De får erfaring med å lete etter likheter og forskjeller, samt mulighet til å analysere egenskaper ved former, mengder og størrelser. Barna må videre argumentere for egne ideer og lytte til andres ideer.

Likt og forskjellig

Krukka med mange ting

I denne aktiviteten får barna erfaring med å resonnere, anslå, telle og sammenligne mengder. De kan gjøre matematiske erfaringer med ulike begreper (full, tom, halvfull, flere og færre), forutse og forklare, generalisere og sette erfaringene sine i sammenheng.

Krukka med mange ting

Hvem skal ut?

I denne aktiviteten skal barna finne ut hvilken gjenstand som skal ut. Aktiviteten gir barna mulighet til å øve seg på å lete etter likheter og forskjeller. Videre vil barna måtte, fundere over detaljer og nyanser, argumente for egne ideer og lytte til andres ideer.

Hvem skal ut?

Dekk dromedaren

Denne aktiviteten er et puslespill der barna møter omrisset av en dromedar satt sammen av kvadrater. Barna skal dekke alle kvadratene på dromedaren med ti tilhørende brikker som ikke skal overlappe hverandre.

I aktiviteten får barn erfaringer med å visualisere og se for seg endringer. For å dekke dromedaren må barna planlegge og forestille seg hvordan de bør vri, snu og legge formene på en bestemt måte for å dekke dromedaren.

Dekk dromedaren

Pakkene

Pakk inn et utvalg av ting som barna kan leke med og drive utforsking med. La barna beskrive en pakke de velger, gjette vekt og sortere pakkene for å få erfaringer med å beskrive, estimere og kategorisere.

Pakkene

Gjett hva jeg har i boksen

I denne aktiviteten skal barna å gjette og beskrive det som er i boksen. Barna får erfaring med å sammenligne størrelser, beskrive egenskaper og utforske tall og telling.

Gjett hva jeg har i boksen

Taulek i revehiet – Er du like lur som reven?

I denne aktiviteten får barna praktiske erfaringer med mange rombegreper, samt at de får rike muligheter til å samtale om retninger, strategier og lure løsninger.

Taulek i revehiet – Er du like lur som reven?

Matematikksenterets matematikkmaskin

Dette er en filmserie med 3 korte filmer på ca. 10 minutter hver. Filmene beskriver ei matematikkmaskin. Camilla og Oda inviterer barna til å undre seg og lage hypoteser om hva maskinen gjør og hvordan den fungerer. Hver film har en lærerveiledning til hvordan personalet kan ta tak i episodens innhold for å fremme resonnering og argumentasjon rundt en rekke matematiske idéer.

Matematikksenterets matematikkmaskin

Hvilken beholder rommer mest vann?

I denne aktiviteten får barna erfaring med volum ved å sammenligne ulike former og størrelser og å bruke begreper knyttet til det. Barna får øve på å resonnere og argumentere gjennom samtale og utforsking.

Hvilken beholder rommer mest vann?

En by av tårn

I denne aktiviteten blir barna kjent med egenskaper ved tredimensjonale former gjennom konstruksjonslek med klosser. De blir i tillegg kjent med romlige egenskaper som plassering, orientering og symmetri.

En by av tårn

Utforske avtrykk

I denne aktiviteten lager barna avtrykk med ulike klosser og snakker om hvordan formen ser ut. Aktiviteten gir barna erfaringer med egenskapene til geometriske former og mulighet for å utvikle begreper om likt og ulikt.

Utforske avtrykk