Matematikkløft med ambisjoner

Nyhet
/
29.09.2021
Lærer som står ved tavla, elever som diskuterer
Lærerne i Nærøysund skal i to år øve på å sette kjerneelementene ut i praksis, gjennom MAM-programmet. Halvveis ut i etterutdanningen ser de allerede en endring i undervisningen – i alle fag.

Nordvest i Trøndelag strekker Nærøysund kommune seg helt ut i havgapet. Kommuneadministrasjonen er delt mellom Norges minste by, Kolvereid, og kystbyen Rørvik. Her, ytterst på Namdalskysten, kan det meste virke smått, men det foregår store ting i matematikk. 

– På sikt skal alle kommunens lærere og rektorer involveres i MAM, en etterutdanning hvor målet er å utvikle undervisningspraksis og øke elevenes kunnskap, engasjement og motivasjon for matematikk, forklarer Kirsti Sandnes Fjær, kommunalsjef for oppvekst og familie i Nærøysund kommune.

Og forhistorien, den skiller seg nok ikke så mye fra hva mange andre kommuner opplever: Resultatene fra nasjonale prøver var svake. Samtidig signaliserte den videregående skolen i Rørvik at elevene som kom fra grunnskolen hadde lave ferdigheter i matematikk. Kommunen måtte ta grep.

Tett på klasserommet

I 2020 startet derfor samarbeidet mellom Nærøysund kommune og Matematikksenteret, som en del av DEKOMP (desentralisert kompetanseutvikling). I arbeidet bruker Matematikksenteret kompetanseutviklingsprogrammet «Mestre ambisiøs matematikkundervisning» (MAM), som ivaretar kjerneelementene, og er spesialdesignet for å fremme lærernes læring. MAM kjennetegnes av læringsfellesskap, matematisk samtale og nærhet til det som skjer i klasserommet.



Det siste året har veiledere fra Matematikksenteret samarbeidet med et tjuetalls lærere fra to av kommunens grunnskoler. De er halvveis i MAM-programmets toårige løp.  

 

MAM---Morten-Svorkmo.jpg
I dag er Matematikksenteret involvert MAM-prosjekter i Nærøysund, Oslo, Asker, Trondheim, Alta og Leka. Her ser vi Morten Svorkmo fra Matematikksenteret som veileder lærerne i Austafjord.

Ser allerede endring

Kommunalsjefen mener at hun allerede ser en endring i lærernes praksis. 

– Vi har fått positive læringsfellesskap mellom lærere og skoler. Det er engasjement og motivasjon for prosjektet. Når jeg hører lærere snakke sammen, merker jeg at de har visket ut noen barrierer når det gjelder å gi hverandre innspill og tilbakemeldinger, forteller Fjær.  

 

Kommunalsjef-Kirsti-Fjaer.jpg
- Vi greier ikke endre en praksis uten at vi går inn i det enkelte klasserommet og jobber med den enkelte lærer – over tid. Det spiller ingen rolle om kommunen er liten eller stor, det er prioriteringene og den målrettede satsingen som bestemmer om vi lykkes med endring, sier Kirsti Sandnes Fjær, kommunalsjef for oppvekst og familie i Nærøysund kommune.

Det er seks skoler i Nærøysund, med ulik størrelse. Målet er å implementere MAM-metodikken på alle skolene.

– Det tar fra tre til fem år å skape varig endring. Det betyr av vi må være tålmodige. Vi har allerede lagt en plan for det som skal skje etter at samarbeidet med Matematikksenteret er ferdig, så jeg har tro på at dette vil ha en langsiktig effekt, forklarer kommunalsjefen. 



Les mer om utviklingsarbeid etter MAM-modellen 

Ledelsen er med

Idyllisk plassert i Nærøysund, med sjø på alle kanter, ligger Austafjord skole. Hver dag samles 58 elever og ni lærere her, og fordeler seg relativt jevnt utover skolens 10 trinn. Austafjord er én av skolene i kommunen som får jevnlig veiledning av Matematikksenteret.

I ett av skolens klasserom sitter åtte voksne og planlegger undervisningsøkta de snart skal prøve ut på hverandre. Diskusjonen går i hvilke spørsmål som kan få elevene til å reflektere, forstå og anvende kunnskapene de sitter med; hvordan de skal få elevene til å «snakke matematikk».

Og rektor, han er med. Hallvar Rørdal deltar aktivt på alle samlingene, på lik linje med sine lærere.

– Det som skaper varige endringer hos lærere, er at ledere deltar i slike prosesser. Forskningen er tydelig på det. Når jeg deltar, får jeg bli med på faglige diskusjoner og får et innblikk i hvordan lærerne ser på elevenes læring, forklarer Rørdal.

2da81608-8055-426d-b281-03054fc6199a.jpg
For Hallvar Rørdal har det å delta i MAM på mange måter vært en reise i å være leder.

– Det som gjør MAM unikt og forskjellig fra andre utviklingsprosesser jeg har vært med på, er at vi tar veiledninga der og da, med elever til stede. Vi planlegger i lag, vi gjennomfører i lag og vi evaluerer i lag. Jeg mener vi har mye å vinne på å overføre den type tenking i den ordinære driften vår.

Overføringsverdi til alle fag

Ett av ønskene til Austafjord skole da de startet med MAM, var å ha en prosess med overføringsverdi på tvers av fagene.

– Selv om vi jobber med matematikk som eksempelfag, sier lærerne det har overføringsverdi til andre fag. Det gjør meg veldig glad. I MAM skal elevene være aktive i egen læringsprosess – gjerne mer aktive enn læreren er. Der merker jeg endring i alle fag, sier Rørdal.

Dette er MAM-programmet 

MAM-programmet er designet for å fremme lærernes læring. Prinsipper og praksiser i ambisiøs matematikkundervisning ivaretar kjerneelementene, og kan bidra til dybdelæring. Programmet er forskningsbasert, og knytter teori og praksis tett sammen.

Alle øktene (modulene) i MAM er bygget som like sykluser; først diskuterer deltagerne en fagartikkel (lest på forhånd), så skal de planlegge og øve på en undervisningsøkt, deretter prøve ut økta med elever. Til slutt samles lærerne til analyse og refleksjon rundt dagens hendelser. Les mer om MAM-syklusen

I hver økt brukes en bestemt aktivitet som «trening». Aktivitetene er nøye valgt ut fordi de – med lærerens veiledning – skaper engasjement i klasserommet. Det lærerne trener på, er å stille spørsmål som utvikler elevenes forståelse for matematikk.



Bestill veiledning og kurs fra Matematikksenteret