MAM - programmet som kompetanseutvikling

Illustrasjon av time-out-tegnet
MAM-programmet er designet for å fremme lærernes læring. Det består av ressurser som skoler eller lærergrupper kan bruke til kompetanseutvikling, og er prøvd ut og videreutviklet over flere år.

Dette er MAM-programmet 

MAM - programmet ivaretar kjerneelementene, og kan bidra til dybdelæring. Programmet er forskningsbasert, og knytter teori og praksis tett sammen.

Alle øktene (modulene) i MAM er bygget som like sykluser; først diskuterer deltagerne en fagartikkel (lest på forhånd), så skal de planlegge og øve på en undervisningsøkt, deretter prøve ut økta med elever. Til slutt samles lærerne til analyse og refleksjon rundt dagens hendelser. Les mer om MAM-syklusen

I hver økt brukes en bestemt aktivitet som «trening». Aktivitetene er nøye valgt ut fordi de – med lærerens veiledning – skaper engasjement i klasserommet. Det lærerne trener på, er å stille spørsmål som utvikler elevenes forståelse for matematikk.

Utviklingsarbeid etter MAM-modellen

Etterutdanning av lærere har tradisjonelt bestått i at en eller noen få lærere har fått dra på kurs. Noen lærere har også fått anledning til å delta på en kursrekke over flere halve eller hele kursdager. Mange lærere har blitt inspirert av slike kurs, men ny kunnskap og erfaring har i liten grad blitt systematisk delt med kolleger. Investeringen i etterutdanning har dermed heller ikke kommet alle elevene ved skolen til gode.

I perioden 2010-2020 har sentrale skolemyndigheter satset på større nasjonale satsinger som Ny Giv, Ungdomstrinn i utvikling og Realfagskommuner. Disse satsingene har vært arrangert som nettverkssamlinger både på nasjonalt og lokalt nivå. Tanken var at lærere som deltok i nettverkssamlingene skulle lede et tilsvarende utviklingsarbeid på egen skole.

Utdrag av rapporter fra satsingene

Utdragene er hentet fra udir.no, mai 2020.

Ungdomstrinn i utvikling

Sluttrapporten fra evalueringen viser resultater av de tre hovedvirkemidlene, rettet mot skoler med ungdomstrinn over hele landet: skolebasert kompetanseutvikling, nettbaserte pedagogiske ressurser og lærende nettverk. … Skolebasert kompetanseutvikling har hatt relativt stor oppslutning, men med svært varierende suksess. Lærende nettverk har vært mest vellykket på skoleeier- og skoleledernivå. De nettbaserte pedagogiske ressursene ser ut til å ha hatt en mer selvstendig rolle i kompetanseutviklingen, og har vært mest vellykket på lærer- og ressurslærernivå. Et gjennomgående funn er at virkemidlene har hatt mest betydning når de har fått virke i samspill.

Gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser viser evalueringen at satsingen har gitt varierende resultater. Skoleeiere og skoleledere svarer mer positivt enn lærerne på spørsmål om satsingen har hatt betydning for skolens utvikling. Det gjelder både på kort og på antatt lengre sikt.

Realfagskommuner

I gjennomgang av funn fra spørreundersøkelser og casestudier har vi imidlertid undersøkt hva som kjennetegner kommuner som oppgir høy opplevd nytte av å delta i tiltaket og forsøkt å identifisere hva som synes å være gode/nyttige grep i deres arbeid med realfag. Samlet sett er nok det viktigste funnet at kommuner som oppgir høy nytte av tiltaket, er kommuner hvor realfagskommunetiltaket ikke fremstår som et enkeltstående tiltak, men som ett av flere tiltak som understøtter en kommunalt initiert strategisk satsing på realfag i barnehage og skole. Dette innebærer at en har strukturer og erfaringer å bygge videre på fra tidligere utviklingsarbeid og at lokale strategidokumenter er gode, gjennomarbeidede og med tydelige og relativt etterprøvbare mål. Videre synes det som om disse kommunene har arbeidet systematisk over tid og at de har lykkes bedre med involvering og forankring av tiltaket.

Et visst press kan være nødvendig for å initiere endring overfor lærere som i utgangspunktet ikke er positive til det. Utover kombinasjonen støtte og (litt) press, er det viktig at skoleledere legger til rette for utviklingsarbeid ved å sette av/benytte fellestid til denne type aktiviteter. Denne typen tilrettelegging vil bidra til struktur og systematikk i spredningen av tiltaket.

Rapportene etter de nasjonale satsingene viser at en aktiv ledelse som engasjerer seg i og legger til rette for et langvarig utviklingsarbeid er en viktig suksessfaktor for implementering av utviklingsarbeid ved skolen. I MAM-sammenheng betyr aktiv ledelse og engasjement at ledelsen

  • setter seg godt inn i hva arbeid etter MAM-modellen forutsetter av medvirkning fra ledelsen.
  • forbereder lærerne på hva denne type kompetanseutvikling innebærer sammenliknet med ordinære kurs.
  • finner de «riktige» lærerne til å delta i kompetanseutviklingen og i den grad det er mulig sørger for at det er stabilitet i gruppen.
  • enten får ekstern støtte til å lede gruppens samlinger eller delegerer ansvaret til en av skolens lærere som vil være dedikert til oppgaven.
  • selv deltar på enkelte hele samlinger og støtter den som leder samlingene gjennom selv å uttrykke forventninger til lærernes kollektive utviklingsarbeid.
  • legger til rette for at lærere kan bruke nødvendig tid på utviklingsarbeidet i fellesskap gjennom presisering i arbeidsavtalen.
  • sørger for en organisering innad på skolen som gjør det mulig å ha fremdrift i arbeidet med implementering av nye arbeidsmåter.

Eksempel på utviklingsprosjekt

I Nærøysund kommune skal lærere ved seks skoler etterutdannes i MAM-metodikken. Det toårige prosjektet foregår i tett samarbeid med Matematikksenteret. 

Utdanningsetaten i Oslo har siden 2019 gitt lærere og skoleledere tilbud om å delta i MAM-programmet. 

Anbefalinger for ledelsen

Prosess

Finner dere ut at MAM-modellen med tilhørende ressurser kan være et godt verktøy for skolebasert kompetanseutvikling ved deres skole, bør dere først legge opp til en prosess i kollegiet ut fra disse seks anbefalingene:

  1. Etabler ei styringsgruppe som skal sørge for framdrift i utviklingsarbeidet. Gruppen kan for eksempel bestå av en eller to fra skolens ledelse som har ansvar for utviklingsarbeidet, fagpersonen som skal lede samlingene (ekstern eller intern) og en av lærerne.
  2. Tenk over hvilke lærere som skal delta i dette skole- eller kollegabaserte utviklingsarbeidet. Hele personalet? Alle lærere som underviser i matematikk? Lærere på ett eller flere trinn?
  3. Involver lærerne i en vurdering av hva som kjennetegner matematikkundervisningen ved skolen. I vurderingen kan dere benytte spørsmål fra skjemaet Aspekter ved min matematikkundervisning. Bli enige om hva dere ønsker å få ut av arbeidet med MAM-modulene og lag en målformulering dere kan vurdere utviklingsarbeidet deres etter. Målformuleringene kan med fordel knyttes til noen av spørsmålene i skjemaet, og de kan organiseres som et større overordnet mål med et par delmål som viser antatt progresjon i utviklingen. Målformuleringene bør være gjenstand for jevnlig vurdering og justering. Ikke sett for omfattende mål til å begynne med. Utvid heller og sett nye mål etter hvert som dere nærmer dere målene dere har satt.
  4. Tenk gjennom hvilke ressurser dere har anledning til å benytte og hvilke betingelser lærerne skal samarbeide under. Hvor mye tid skal lærerne bruke? Skal alt arbeidet skje som samarbeid i fellestid? Skal noe av arbeidet – for eksempel punkt 1 i MAM-syklusen, forberedelse – gjøres individuelt utenom fellestid? Når og hvor ofte skal lærerne møtes for å samarbeide?
  5. Sørg for en organisering som gjør det mulig å innpasse utviklingsarbeidet i den daglige driften av skolen. Vi antyder et par forslag som er prøvd ut ved flere skoler i avsnittet Organisering – se under.
  6. Lag en forpliktende fremdriftsplan med fastsatte tidspunkter for møter i styringsgruppen og samlinger for lærerne. Sett av tid til å vurdere utviklingen ut fra målene med arbeidet minst en gang per halvår.

MERK: Utvikling tar tid! Sats på små skitt over lang tid. Modulene i MAM gir arbeid for minst to hele skoleår om man arbeider med 2-3 MAM-sykluser per halvår. I tillegg kommer oppstartsamlingen, Modul 1, og halvårige samlinger der man gjør opp status ut fra målene man har satt seg. Modulene er organisert i en anbefalt rekkefølge fra 1 - 11. 

Organisering

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal organisere utviklingsarbeid etter MAM-modellen. Hvor fleksibel er man med timeplanen på skolen? Hvordan er mulighetene for å benytte vikar eller på annen måte frigjøre lærere fra undervisningen? Jo mer fleksibel man er, jo lettere er det å etablere og drive det kollektive utviklingsarbeidet.

Alternativ 1: Heldags-samlinger

Erfaringene fra piloteringen av MAM-prosjektet og bruk av MAM-modellen i kommuner baserer seg på ca 30 lærere fra 3-10 skoler. Lærerne er da delt i tre grupper med hver sin eksterne veileder. De tre gruppene samlet utgjør da plenum.

Ut fra disse erfaringene anbefaler vi nå heldags samlinger med denne omtrentlige tidsbruken:

MAM-syklus%20sirkel.png

1. Forberedelse  

Observasjon / Teori. 30-45 min.

2. Diskusjon av teori 

Diskutere teori og observasjon i gruppe / plenum. 45-60 min.

3. Planlegge sammen

Gruppevis 60-90 min

4. Øving

Gruppevis 30 min.

5. Utprøving med elever

Gruppevis 30-60 min avhengig av aktivitet og elevenes timeplan.

6. Vurdering/ refleksjon

Vurdering i gruppe/plenum og forberede neste samling. 60 min.

Samlet tidsbruk:

Minimum 4 timer 15 min eksklusiv pauser.

Maximum 5 timer 45 min eksklusiv pauser.

Alternativ 2: Syklusen for utprøving og utforsking delt opp i kortere økter

Skoler som har deltatt i MAM-programmet ledet av Matematikksenteret har i etterkant brukt modellen på egen skole med en gruppe kolleger. Antallet har vært opp til 10 lærere, og man har da ikke hatt behov for inndeling i mindre grupper. Punktene i syklusen kan for eksempel fordeles på to samlinger som gjennomføres i fellestida.

1. Forberedelse (Før samling i fellestid)

Observasjon / Teori. Utføres individuelt som forberedelse til samling. 30-45 min.

Samling I: I fellestid, 90-120 min

2. Diskusjon av teori

Diskusjon. 20-30 min

3. Felles planlegging

Planlegge sammen. 45-60 min

4. Øving

Øving med kolleger. 25-30 min.

Samling II: I undervisningstid og 60-75 min av fellestid

5. Utprøving med elever

Utprøving med elever. Lærerne prøver ut den planlagte aktiviteten med elever.

Det er en fordel om utprøvingen kan legges til samme dag som vurderingen. Om det er vanskelig å få til, kan man legge utprøvingen en eller flere dager mellom de to samlingene i fellestid. Om det øker mulighetene for at flere kan være sammen om utprøvingen, anbefaler vi en slik løsning.

6. Vurdering og refleksjon

Vurdering. 45-60 min

Forberede neste syklus. 15 min