De yngste

I barnehagen møter de yngste barna matematikk både i planlagte og spontane situasjoner. I planlagte situasjoner har personalet en tanke om hva som kan skje i aktiviteten og hvilke begreper og sammenhenger som skal være i fokus. Selv om mye er planlagt på forhånd, så må utførelsen likevel bli styrt av barna og skje i deres tempo. Aktiviteten må gi de yngste barna rikelige muligheter for sansing, observering, bevegelse, undring og dialog.

I tillegg til planlagte aktiviteter er det også et rikt potensial for å engasjere de yngste barna i matematisk tenking spontant i barnehagehverdagen og i barnas egen lek. Det kan for eksempel være spennende å tømme et skap og så krype inni for å oppleve rommet, eller å tømme ut og fylle bøtta igjen og igjen for å utforske både lyder og bevegelse.

Barnas lek i skapet eller tømming av bøtta er begge eksempler på at barna utforsker rom, lukkethet og retning med kroppen sin. De utforsker hvor det er stor plass, og hvor det er trangt, hvorfor noe faller ut og hvordan det faller ut. Det er faktisk slik at barnas erfaringer med rom starter allerede som baby. Kanskje har barnet ligget under en uro og fått erfaringer med å ha ting hengende over seg. Senere, når de begynner å krabbe, får de nye erfaringer med plassering og beveger seg i horisontal retning. Når de reiser seg, begynner barna å gjøre seg erfaringer i vertikal retning. Barn som får klatre i bokhyller og trær, får erfaring med høyde og dybde. For våre yngste matematikere tar det tid å gjøre seg egne matematiske erfaringer. Barna bør få god tid til å leke og tenke på det de utforsker. De bør få mulighet til å bruke hele kroppen, prøve ut ideer, og samtale om det de oppdager. Det er viktig at barna også får mulighet til å prøve ut ideer som ikke fører frem og mulighet til å resonnere rundt det.

Det å få kle på seg selv vil for de yngste barna kreve problemløsningsferdigheter. For eksempel må de resonnere seg fram for å finne ut hvilken rekkefølge klærne skal komme i. Personalet bør bestrebe å ikke ta over, bryte inn for tidlig eller ødelegge situasjoner, men heller å delta i barnas utforsking der det er naturlig, meningsfullt og relevant for barna. Ved at personalet styrer “hjelperefleksen” sin vil de yngste barna få egne erfaringer med å løse problemer.

Ved å oppmuntre de yngste barna til å utforske matematiske sammenhenger i barnehagen hjelper vi dem til å utvikle evne til å tenke selv, til å løse problemer og til å utvikle sin egen forståelse av omgivelsene. Våre yngste matematikere har enda ikke et rikt verbalt språk, men gjennom kroppslige handlinger og nonverbale uttrykk viser de sine matematiske oppdagelser. Det kan for eksempel være når et barn finner en tredimensjonal form (kjegle) og later som om den er en is ved å slikke på den.

Barnet kjenner igjen kjegleformen fra sine tidligere erfaringer og gjør en handling for å vise sin matematiske oppdagelse. Gjennom kroppslig og nonverbalt uttrykk forteller barnet at det vet at en iskjeks og en kjegle har like geometriske egenskaper.

Gjennom leken med konkreter erfarer barna størrelser, former og mengder, og de sorterer etter kriterier som gir mening for dem. For yngre barn er bruken av konkret materiale en viktig brobygger mellom matematikken og den virkelige verden som barna møter og erfarer i sin lek. Barna sammenligner egenskapene til konkretene, og de viser hva de mener ved å finne likheter og ulikheter ved de gjenstandene de leker med. Barna kan peke på, berøre eller flytte konkretene for å synliggjøre sine matematiske tanker, meninger, forklaringer og begrunnelser. Kunnskaper, holdninger og engasjement hos personalet har stor betydning for barns interesse og forståelse for matematikk. I rammeplanen står det at personalet skal styrke barnas matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Da må personalet være nysgjerrige på hvordan barna tenker og uttrykker seg. Personalet støtter barnas utvikling når de gjenkjenner matematikken i barnas verden, når de anerkjenner barnas egne aktiviteter og når de tilrettelegger for videre utforskning.