Digitale verktøy og spill

I rammeplanens kapittel om antall, rom og form står det at personalet skal bruke digitale verktøy som et av flere typer materiell for å inspirere barna til matematisk tenkning. Digitale verktøy kan derfor være like naturlig i det matematiske arbeidet som klosser, bøker og spill. Barn kan for eksempel ta bilder med digitalkamera, spille spill på nettbrett, søke etter informasjon på internett, filme med mobiltelefon, eller forstørre insekter med digitalt mikroskop på tur. Disse erfaringene gjør det naturlig å snakke om eksempelvis likheter og ulikheter, romlige sammenhenger, mengder, størrelser eller former.

Digitale verktøy gjør det også mulig å dokumentere underveis noe som bidrar til å holde en samtale i gang over tid. For eksempel kan dere ta skjermbilde av insektet som blir forstørret og på den måten utvide utforskingen og oppdagelsene også etter at dere er tilbake fra tur.

Antallet digitale muligheter vokser svært raskt, og det finnes mange muligheter for å bruke eksempelvis film, bilder eller internett for å berike det matematiske innholdet. Bruk av digitale verktøy skal underbygge den leken og læringen som skjer i barnehagen, og barna skal være i kreative og skapende prosesser. Det betyr at teknologien skal støtte forståelsen til barna gjennom å bringe inn nye muligheter og andre perspektiver.

Å jobbe med programmering kan være en flott inngang til å erfare hvordan digitale verktøy er konstruert og fungerer. Når barna programmerer må de forklare og argumentere, utforske ulike fremgangsmåter, være utholdende i problemløsing, tenke kreativt, forbedre feil og skape noe nytt. Disse ulike ferdighetene er viktige i matematikk, men også i livet generelt. Det å stole på egen tenking, tørre å gjøre feil og å utforske på nytt og på nytt er noe barna vil ha glede av i utallige sammenhenger.

At digitale verktøy er programmert betyr at de utfører det de skal på en systematisk måte basert på rekkefølgen av ulike kommandoer/instruksjoner. Disse kommandoene gis av den som programmerer verktøyet. Ofte er det mange ulike måter å gjøre det på. Digitale verktøy kan ikke «tenke selv», men kun utføre det de er programmert til i akkurat den rekkefølgen. Derfor er det viktig at programmereren tenker grundig gjennom hvordan programmet skal fungere og hvilke kommandoer som skal gis i hvilken rekkefølge.

Programmering krever stor grad av resonnement gjennom hele prosessen. Først må barna undersøke og forstå problemet de skal løse, og deretter tenke ut én eller flere forslag til løsning. De må tenke gjennom hvilke kommandoer de skal gi og i hvilken rekkefølge. Barna må så bestemme seg for én av de mulige løsningsstrategiene, og så omsette denne til kode. Vil de velge den løsningen som er raskest, den som er enklest å forstå eller den som er mest elegant?

Først vil det være mest hensiktsmessig å bruke bilder eller illustrasjoner av kommandoer som kode, altså analog programmering (programmering uten digitale verktøy). Etter hvert kan barna bruke digitale verktøy hvor de kan trykke eller dra kommandoene i riktig rekkefølge. Når barna har kodet et program så er det spennende å prøve det ut. De vil oppleve igjen og igjen at programmet ikke gjør som de først hadde tenkt, og at de derfor må justere tenkingen sin. Det å oppleve at de må gå frem og tilbake for å finne en løsning som fungerer er med på å utvikle utholdenhet hos barna. Videre erfarer de at det ikke er farlig å gjøre feil og de opplever ekte glede og mestring når programmet endelig gjør det som de hadde tenkt. Det å programmere krever altså en spesiell tenkemåte som inkluderer resonnement, ryddighet, engasjement, kreativitet og utholdenhet.