Sammenheng barnehage - skole
"For kunne ta hensyn til og forberede barna på deres fremtid, må barnehagen ha kunnskap om hva barna faktisk vil møte i skolen. For å kunne ta hensyn til barnas fortid, må skolen ha kunnskap om barns tidligere erfaringer fra barnehagen."
Brostrøm, 2009, referert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 2014, s. 20
Vi synes det er viktig å påpeke at matematikk i barnehagen ikke bare handler om å gjøre barnet klar for videre matematikklæring i skolen, da matematikken i barnehagen har en stor verdi i seg selv. Likevel vil barnas utforskning, erfaringer, lek og glederike møter med matematikken i barnehagen føre til at barna møter skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Det å begynne på skolen skal innebære mye nytt for barna, men det må også være solide elementer av gjenkjennelse fra barnehagen for at barna skal finne seg trygt til rette. Når skolen bygger videre på de erfaringene barna har med seg, og alltid setter barnet i sentrum, vil grunnlaget for en god sammenheng for barna være til stede.
Samarbeid mellom barnehage og skole kan skape en helhet og sammenheng for barna i overgangen mellom institusjonene. Denne sammenhengen omfatter både tida før, under og etter at barnet slutter i barnehagen og begynner på skolen. Sammenhengen går begge veier, så det er essensielt å bygge opp solide rammer for fleksibel informasjonsflyt og felles møtepunkter. Barnehage og skole har begge sin egenart som de skal ivareta og dyrke, men de er likevel likeverdige partere i barnas samlede opplæringsløp. Barnehagen skal ikke late som de er «mini-skole» de siste månedene før barna begynner på skolen, og skolen skal ikke miste sin identitet som skole. Likevel henger de sammen. Overgangen fra barnehage til skole må derfor sees i sammenheng på flere måter og på ulike nivåer. Styringsdokumentene viser oss at sammenheng handler både om likt verdigrunnlag, likt syn på hva matematikk handler om, lekens betydning for unge barns liv og likheter i konkrete arbeidsmåter og faglig innhold. I tillegg til de nasjonale styringsdokumentene har mange kommuner også laget egne dokumenter for å løfte hva de mener er viktig i denne store overgangen.
Refleksjonsspørsmål:
- Hva vil dere si at en god overgang for barnet innebærer, generelt og i matematikk spesielt?
- Diskuter hva det kan innebære at barnehagen er skoleforberedende og at skolen er barnehageavsluttende.
- Hva må ligge til rette for å få til et godt samarbeid mellom barnehage- og skoleeier?
Både språkløyper og realfagsløyper har en egne moduler om sammenheng mellom barnehage og skole.
Sammenheng i styringsdokumenter
Rammeplanen for barnehagen og læreplanen for skolen løfter mange av de samme intensjonene, og i matematikk kjenner vi dette igjen både i beskrivelser av arbeidsmåter og faglig innhold. Barna skal for eksempel både i barnehage og skole møte matematikk gjennom utforsking, problemløsing, resonnering, representasjon og kommunikasjon. Det er vektlagt at barna skal lete etter mønster og sammenhenger, og få muligheten til å diskutere seg frem til en felles forståelse sammen med andre barn og voksne. Barna skal i både barnehage og skole legge mer vekt på strategier og ulike måter å tenke på, enn selve løsningen. Barna skal også få frihet til å velge et bredt spekter av uttrykksformer og representasjoner som konkrete verktøy, gester, verbalt, visuelt eller symbolsk. Det faglige innholdet skal knyttes til barnas hverdag, samfunnet og universet. Barna skal for eksempel møte tall, mengder og former i lek, natur, kunst, barnelitteratur og musikk. Matematikken blir dermed noe barna skal utforske, eksperimentere med, tegne og beskrive og fokuset er på egenskaper, sammenligninger, refleksjoner og problemløsing.
Ved å bli kjent med deler av rammeplanen og læreplanen som handler om matematikk kan du bli mer bevisst på alle likhetene, men også på noen ulikheter. At ansatte i barnehage og skole har en oversikt over styringsdokumentene kan bidra til at barna opplever en god pedagogisk og faglig sammenheng mellom barnehage og skole.
Vi anbefaler at dere i personalet jobber aktivt med styringsdokumentene og diskuterer hva innholdet betyr for deres barnehage, og veien videre inn i skolen. Les gjennom delen i rammeplanen om antall, rom og form og legg merke til hva den sier om arbeidsmåter og faglig innhold. Les gjerne hele overordnet del av læreplanen, i alle fall læreplanens del om kjerneelementer i matematikk og kompetansemålene for 2. trinn.
Refleksjonsspørsmål:
- Hvilke likheter ser dere i dokumentene, i arbeidsmåter og faglig innhold?
- Diskuter hvordan kjennskap til sammenheng i styringsdokumentene kan være nyttig for dere?
- Diskuter hvilke formuleringer i rammeplanens kapittel om antall, rom og form som henger sammen med hvilke kompetansemål etter 2. trinn i læreplanen?
En god sammenheng
For å få til en god sammenheng mellom barnehage og skole er det essensielt at institusjonene kjenner til hverandre sin praksis og de verdier som denne er bygget på. Det å møtes og å snakke sammen om hva god matematikklæring er og hvordan ansatte i begge institusjoner kan legge til rette for meningsfull læring for barna, er givende og utviklende for begge parter. Barnehage og skole jobber begge for at alle barn skal få oppleve mestring og matematikkglede, og de enkelte institusjoner løser dette på sin foretrukne måte. Det å dele sine erfaringer, samt å sette disse i sammenheng med nyere forskning om god matematikklæring, bidrar til utvikling og nyskaping.
Sammen med de eldste barna i barnehagen og 1. klassingene på skolen kan barnehage og skole finne tid og rom til å bli kjent med hverandre. Oppmerksomheten må være rettet mot et bredt perspektiv på sammenheng og handle om mer enn at barna skal være «klar» for skolen, eller at skolen skal være «klar» for barna. Verken barnehage eller skole «vet best», så i diskusjonene er det fordelaktig at alle parter ivaretar en analytisk distanse til egen praksis og nysgjerrighet for andres.
I denne filmsnutten kan dere se hvordan Vestvågøy kommune satte i gang et prosjekt der ansatte i barnehage og skole samarbeidet om matematikk. Samarbeidet innebar felles kursdager, felles planlegging av aktiviteter og utprøving av aktivitetene på besøk i hverandres institusjoner. Dette samarbeidet om matematikk mellom institusjonene bidro til økt inspirasjon hos de ansatte og en forståelse av at barnehagematematikk og skolematematikk er mye likere enn mange tror.
Se filmen individuelt eller sammen i kollegiet og skriv ned minst tre momenter som dere finner spesielt interessant eller tankevekkende.
Refleksjonsspørsmål til filmen:
- Del momentene som dere skrev ned når dere så på filmen. Diskuter hva disse momentene kan innebære for deres egen overgangspraksis.
- På hvilke områder vil dere si at barnehagen deres allerede har gode rutiner eller erfaringer i overgangen mellom barnehage og skole?
- Hva kan dere gjøre for at overgangen skal fungere enda bedre for barna og dere ansatte? Hva må til for at dere skal få til det?