Matematiske samtaler

Det er enkelt å stille barn spørsmål om hva de har gjort eller tenkt, men en matematisk samtale handler ikke bare om at barna skal få mulighet til å sette ord på sine erfaringer eller forklare sin fremgangsmåte. En samtale med god kvalitet tar utgangspunkt i barnas erfaringer og resonnement, og den voksne lytter med intensjon om å forstå barnets tenking. Personalet må være "på" og aktivt lytte til barnas resonnement for å kunne respondere på en måte som beriker barnets videre utforsking og tankegang. Når den voksne fremhever barnas egne matematiske erfaringer og oppmuntrer til videre utforsking for å se nye matematiske sammenhenger, vil barna kunne videreutvikle sin matematiske forståelse. Husk at personalet i barnehagen ikke trenger å sitte på løsninger og fasitsvar, men heller være åpne for å lære av og sammen med barna. I samtaler om matematikk i barnehagen er det viktigere å stimulere barnas evne til å tenke fritt og selvstendig enn til å finne fasitsvaret. Voksne som er nysgjerrige på barns kreative og lekende resonnement vil selv få spennende og artige opplevelser.

I filmen kan du høre hva matematikksenteret tenker kjennetegner en matematisk samtale av god kvalitet.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva tenker du kjennetegner et godt miljø for utforskende og fleksible matematiske samtaler i barnehagen?
• Hva ønsker du å legge mer vekt på i dine samtaler med barna i barnehagen?
• Hvordan kan vi få til en rik samtale om matematikk som ikke bare handler om å finne et riktig svar?

Mange opplever det som utfordrende å finne de spørsmålene og kommentarene som stimulerer og støtter barnets tenking og utforsking, og som driver samtalen fremover. Personalet bør derfor ha et reflektert forhold til hvilke spørsmål og kommentarer de stiller barna og i hvilken sammenheng. Spørsmål er ikke gode eller dårlige i seg selv, men ulike spørsmål og kommentarer har ulik funksjon og effekt på barns tenkning og utvikling. Variasjon er viktig for å skape fleksible og spennende samtaler i barnehagen.

Åpne spørsmål kjennetegnes ved at de ikke har et bestemt riktig svar, men at de åpner for barnas resonnement og argumentasjon. Åpne spørsmål kan for eksempel være "Hva skjer hvis …?", "Hvorfor blir det slik?" og "Hvordan vet du det?". Slike spørsmål oppmuntrer barna til å uttrykke det de selv tenker og det blir mindre fokus på riktig og feil svar. Barna slipper å gjette hva de tror den voksne vil høre, siden det er barnets egne tanker og strategier som løftes frem og får verdi. Åpne spørsmål kan dermed gi personalet et vindu inn til barns mangfoldige tenkning. I samtaler preget av åpne spørsmål, blir "feil" sett på som en mulighet til å lære mer. Du som samtalepartner støtter barna videre i sin utforskning slik at de selv ser verdien av å justere tenkingen sin. Slik blir det skapt en samtalekultur der barna opplever at det er lov å ombestemme seg når de får nye erfaringer, og de får anledning til å tenke dypere.

I en barnehage preget av åpne spørsmål og kommentarer er det lettere å involvere flere barn i samtaler. Når barna blir oppmuntret til å lytte til hverandre, opplever de at det finnes ulike måter å tenke på og at det er flere måter å løse problemer på. Når alle barna får komme med sine tanker og ideer, kan personalet oppmuntre til å prøve ut hverandres løsninger og sammenligne disse. Noen strategier er enkle, noen er raske, noen er morsomme og noen fungerer ikke. Barna opplever at lek, utforsking og læring skjer i fellesskap.

Refleksjonsspørsmål: 

• Hvordan kan du bidra til å utvikle en samtalepraksis i matematikk der det stilles åpne spørsmål – altså spørsmål som ikke har et fasitsvar og som åpner for undring – som inviterer barn til å snakke og dele erfaringer og tanker?
• Hvilke spørsmål fra den voksne tenker du fremmer en god samtale? Hvorfor?
• Hvilke spørsmål fra tabellen over vil du prøve å bruke mer? Hvorfor?
• Bruk en dag og legg merke til hvilke spørsmål du stiller barna i barnehagen. Skriv gjerne ned spørsmålene underveis. Reflekter deretter over hvilken hensikt eller funksjon disse spørsmålene har og i hvilke situasjoner du stiller de ulike typene.
• Bestem dere for noen spørsmål som dere vil stille mer i barnehagen. Skriv disse på en huskelapp og ha den i lomma eller heng den på et synlig sted. Bli enig om å observere hverandre bruke disse spørsmålene og legg merke til hva det gjør med barna. Observatøren bør notere ned konkrete eksempler. Del refleksjoner og observasjoner med hverandre.

Tiden fra et spørsmål stilles til barnet svarer, eller til den voksne kommer med hjelp eller oppfølgingsspørsmål, kalles tenketid. I både barnehager og skoler er denne tiden ofte svært knapp, ja faktisk mindre enn to sekunder. Det er derfor viktig å minne ansatte om viktigheten av tenketid da det er essensielt at barna får nok tid til å tenke og nok tid til å formulere sitt bidrag i samtalen. Barnehagepersonalet bør være bakpå, ja nesten litt treig. Å være bakpå innebærer å si kommentarer som «hmm …», «skal vi se …», «la oss tenke litt på det …», «hva skjer nå, tro?», «hva tenker dere?» og lignende. Det kan oppleves som rart å skulle forlenge barnas tenketid i barnehagen, siden det er så uvant med stillhet. For å unngå at voksne forstyrrer barnas egen tenking ved å involvere seg for tidlig, kan det hjelpe å la barna snakke seg imellom først. Deretter kan den voksne følge opp barnas ideer og gi hint og ledetråder som bidrar til at tankegangen deres bli verdsatt, klargjort og utvidet. 

Film om ulike typer spørsmål og tenketid 

Camilla snakker om lukkede spørsmål, åpne spørsmål og tenketid: 

Refleksjonsspørsmål:

• Hvor lang tid tror du at du lar det gå fra du stiller barna et spørsmål til du lar noen svare?
• Bruk en dag og legg merke til hvor lang tid det faktisk går fra du stiller barna et spørsmål til noen får svare. Ta gjerne tiden. Reflekter deretter om hvordan du kan gjøre tenketiden lengre slik at flere barn kan delta i samtalen.
• Bli enige om noe dere vil prøve ut for å gjøre tenketiden lengre slik at flere barn kan delta i samtalen. Bli enige om å observere hverandre og legg merke til hva det gjør med barna. Del refleksjoner og observasjoner med hverandre.

I denne filmsnutten snakker Camilla om det å lytte. Mens du hører på hennes poenger kan du skrive ned noen momenter som du synes er spesielt interessant eller tankevekkende.

Refleksjonsspørsmål:

• Del momentene dere har skrevet ned med hverandre og diskuter hva de kan innebære for deres praksis i barnehagen.
• Hvordan vil dere utvikle deres måte å lytte til barn på i matematikk? Hva vil dere være med bevisste på, og hvorfor?