Dybdelæring er et sentralt begrep i overordnet del av Læreplanverket, og kan brukes i forbindelse med læring i ulike fag. Men hva betyr det egentlig i matematikkfaget?
I denne artikkelen trekker vi fram fem sentrale komponenter i den matematiske læringsprosessen som kan beskrive hva dybdelæring i matematikk kan være.
Tilpassa opplæring, Dybdelæring, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Målet med denne artikkelen er å sette fokus på forskning om god læring og undervisning i matematikk ved å gi en sammenfattet og lett tilgjengelig - men samtidig faglig robust - oversikt over sentrale ideer innen dette forskningsfeltet.
Vi vil referere til både norsk og internasjonal litteratur, men vil hele tiden å beholde den norske konteksten som bakgrunn for det som blir…
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Regnestrategier, Tallforståelse
Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke fra et bestemt tall, mens læreren skriver det elevene teller i en bestemt konfigurasjon av rader og kolonner på tavlen. Læreren stopper tellingen ved strategiske punkter, slik at elevene blir utfordret på å beskrive og begrunne mønster som kommer fram i tellingen og bruke mønstrene når de fortsetter å telle.
Representasjoner, Tallforståelse, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Kenguruoppgavene er flervalgsoppgaver med fem svaralternativer. Noen av svaralternativene er valgt ut fra feilsvar vi kan forvente, mens andre er mer eller mindre tilfeldig valgt.
Oppgavene er ikke pilotert, noe som ofte gjøres for å finne feilsvar ut fra gitte kriterier. Likevel er det fullt mulig å utnytte ressursen som ligger i flervalgsoppgaver til å berike og utvide den…
Gjennom flere år har jeg i egen klasse benyttet oppgaver fra Kengurukonkurransen som et utgangspunkt for samarbeid og felles oppgaveløsing i hel klasse eller gruppe. Dette er flervalgsoppgaver med varierende vanskegrad og med ulike matematiske tema. Når en skal forsøke å legge til rette for at hver enkelt elev skal møte utfordringer på sitt nivå, er det lett å tenke at en skal jobbe med ulike…
Mange kenguruoppgaver har problemstillinger som egner seg godt for pararbeid og diskusjon rundt løsninger og løsningsstrategier. Når elever er uenige om løsninger og må argumentere for sine løsningsvalg, er diskusjonene mellom elevene i gang. Dette gir ofte et godt utgangspunkt for å kunne arbeide med og forstå et matematisk problem.
I en av oppgavene fra Kengurukonkurransen 2015 skal man finne hvor mange penger Magnus hadde før han kjøpte tre leketøy til ulik pris. Det er ganske mange opplysninger i teksten, men opplysningene følger et system. Han betaler hele tida halvparten av det beløpet han har pluss 1, 2 eller 3 euro i tillegg.
Dette var en krevende oppgave i settet, og det som gjør den utfordrende er…
I Cadet 2016 var en av oppgavene å finne summen av lengder i en figur bestående av et kvadrat, to trekanter og en firkant. Hvilke matematiske muligheter kan en slik oppgave gi, og hvordan kan en arbeide med oppgaven på en slik måte at elevene utfordres på viktige matematiske ideer?
Små barn utvikler strategier for å løse matematiske problemer naturlig i sin hverdag. Barna kan konstruere løsninger til en mengde problemer uten formell undervisning i tallfakta, algoritmer eller prosedyrer. Når barna begynner på skolen, har de en uformell eller intuitiv kunnskap om matematikk som danner grunnlaget for deres videre utvikling av forståelse i matematikk.
Kunnskap om hvordan elever utvikler sine strategier, gir deg som lærer et redskap for å vurdere hvor elevene er i sin utvikling og hvordan eleven kan utvikle sine strategier videre.
Denne artikkelen er en omarbeiding av artikkelen «Barns strategier i arbeid med tall» (Svingen, 2016) og hovedfokuset her vil være på hvordan elever utvikler tallfaktakunnskap. Målet er at elever…