Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Gjennom utforskende (inquiry basert) undervisning skal elevene utforske og undersøke en matematisk problemstilling. De skal planlegge løsningsmetoder, forklare og begrunne løsningene, og oppmuntres til å stille nye spørsmål som de skal prøve å finne svar på.
Utforskende undervisning skiller seg fra undervisning basert på et oppgaveparadigme, der elevene lærer hvordan de skal løse…
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Matematikksenteret har skrevet to artikler om problemløsing. Artikkelen "Å undervise matematisk problemløsing" av Svein H. Torkildsen er laget til MAM-programmet med eksempler knyttet til mellom- og ungdomstrinnet.
Denne artikkelen inneholder imidlertid noen flere problemløsingsstrategier og eksemplene er knyttet til både ungdomstrinn og videregående skole.
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
Australske universiteter har siden 1970-tallet brukt det de kaller «whiteboarding» (Forrester, Sandison & Denny, 2017). Det innebærer å bruke whiteboardtavler som et verktøy i matematikkundervisningen for å fremme høyere ordens tenking og resonnering i tillegg til samarbeidslæring. Elevene skal stå foran tavlene (som må kunne pusses av) i små grupper og løse matematikkproblemer. …
Kommunikasjon og matematiske samtaler, Problemløsing, Representasjoner, Utforskende og ambisiøs matematikkundervisning
I denne artikkelen presenteres en problemløsingsoppgave som brukes til å gi elevene muligheter for resonnement og problemløsing, til å bruke og utvikle matematiske representasjoner, bli oppmuntret til meningsfulle matematiske samtaler, oppleve at det å streve lenge med en oppgave og gjøre feil underveis kan bidra til ny innsikt og læring, og at samarbeid med andre elever gir stor gevinst, både…
Ekte problemer krever den ekstra logiske prosessen med kreativitet, innsikt, overblikk og AHA! Artikkelen belyser flere typer spørsmål: Hva er problemløsing? Hvordan skiller problemløsing seg fra arbeid med «vanlige matematikkoppgaver»? Hva kjennetegner en god problemløser?
Et mål for matematikkundervisningen er at elevene skal få en god begrepsforståelse. Det innebærer at elevene ikke bare kjenner til ordene, men også vet hvorfor de kan bruke et gitt begrep i en bestemt situasjon. Artikkelen gir eksempler på hva læreren bør ta stilling til i arbeid med matematiske begreper.
Matematiske begrep, ideer og strategier blir uttrykt ved hjelp av ulike representasjoner. Det er fordi de er abstrakte og må derfor representeres på et eller annet vis for at man skal kunne arbeide med dem. Representasjoner kan være tallsymbol, tallinjer, geometriske figurer, tabeller, diagrammer, grafer, tegninger og beskrivelser med naturlig språk. Å forstå og bruke ulike representasjoner er en…
Argumentasjon, Dybdelæring, Kommunikasjon og matematiske samtaler
Når elever arbeider med LIST ressurser, er lærerens oppgave å veilede dem i utforsking av matematikk. Elever kan utforske den samme oppgaven på ganske ulike vis, med ulike strategier og ved hjelp av ulike representasjoner. Det kan derfor være en utfordring å stille de riktige spørsmålene – på riktig tidspunkt.