Matematikk i hverdagen
Alle hverdagens gjøremål er gode pedagogiske situasjoner, også for matematikk. Påkledning, måltid, garderobe eller bleieskift er ikke bare rutiner i løpet av en dag, eller situasjoner vi må skynde oss med for å få tid til de “riktige” pedagogiske aktivitetene og oppgavene. FOR; det faglige ligger også i det daglige. Tilstedeværende og reflekterte ansatte kan forvandle daglige gjøremål til gylne øyeblikk for matematiske samtaler, lek og læring. Hvorvidt en ansatt tenker på ergonomi, naturfag eller matematikk ved påkledning eller måltid, gir den samme situasjonen forskjellige utfall.
Både ved matbordet og i garderoben kan det oppstå situasjoner med potensiale til rike og spennende matematiske samtaler. Vi ser barn som undersøker volumet i de to glassene, og jenta i garderoben er opptatt av likheter og ulikheter i votter.
Levering og henting i barnehagen
Når barnet kommer om morgenen eller når det blir hentet om ettermiddagen, er det naturlig å ha fokus på dagens gjøremål. Hva skal vi gjøre i dag? Eller hva har vi gjort? Hva skal vi gjøre først og sist? Rekkefølge er svært viktig i matematikk. Når barna for eksempel skal lære seg telleramsen opplever de at den har en bestemt rekkefølge. Videre er rekkefølgen avgjørende når barna skal bli kjent i et rom. De lager seg mentale kart over sine omgivelser og husker rekkefølgen de møtte rommets objekter i. Når barna skal sortere ting etter størrelse er det også helt nødvendig å tenke i rekkefølge, for eksempel fra den minste til den største.
Når barna møter rekkefølge i ulike situasjoner er det vesentlig at de kjenner og forstår begreper som først, sist, neste, forrige, før, etter, mellom osv. Ved å bruke begreper som først og sist, oppmuntrer vi barna til å tenke over og snakke om en rekkefølge de ikke ser direkte foran seg. Vi kan også tulle litt med rekkefølgen og foreslå å ta på støvlene før buksa. For å hjelpe barna å huske er det mulig å konkretisere dagens gjøremål med bilder eller tegninger. Samtalen kan også handle om hvor mange barn som er kommet til barnehagen. Hvem kom først i dag? Hvem var den andre? Og den tredje? Det å snakke om første, andre, tredje osv. gir barna erfaringer med ordenstall. Personalet kan videre gi barna erfaringer med antall ved å stille spørsmål som: Hvor mange er ikke kommet? Hvor mange blir det i dag? Dette kan også visualiseres, for eksempel ved at en putter baller på et glass for hvert barn som kommer, og bruker det som utgangspunkt for videre samtale.
Garderobesituasjonen
Påkledning er en krevende oppgave for de yngste barna. Når de kler på seg selv er de avhengige av oppmuntring og støtte. Å bruke sang, regler og humor er med på å støtte barnas utholdenhet i påkledningssituasjonen. Dere kan leke hermegåsa, fabulere om det er hodet som er inni luen eller om luen er utenpå hodet, eller undre på hvorfor vi trenger én lue, men to sokker. Påkledning er en situasjon der dere kan støtte barna i å få erfaring med sammenhenger. Når dere kikker ut og ser på været sammen med barna, kan dere snakke om hvilke klær de bør ha på seg i dag. Her kan dere utfordre barna ved å la dem komme med forslag til løsning.
Hva er lurt å ha på seg hvis det regner? Hvis det regner, hva skjer da hvis de går ut i sandaler? Ved å stille slike spørsmål får barna erfare sammenhengen mellom vær og klær. Ved å bruke bilder av barnas klær kan barna få en oversikt over hvilke plagg som finnes og hvor mange de skal ha på seg. Dette er en fin anledning til å snakke om: “Hva tar vi på først?”, “Hva må vi vente med til slutt?”. Påkledning er også en anledning til å bruke rombegreper om plassering, som f.eks. inni, utenpå, nederst, øverst, innerst og ytterst. Barna får også erfaringer med forskjellen på gjennom og inni, når det stikker foten gjennom buksen, men inni sokken. Og hva med egenskapene til regnjakka? Hvorfor tar vi ikke på oss den innerst og ullgenseren over den? Oppfordre barna til å ta på de ulike materialene og beskrive egenskapene. Hva føles best mot huden? Hvilke materialer renner vannet av?
Måltidsituasjonen
Måltidet er en hverdagssituasjon hvor barna gjør erfaringer med eksempelvis sortering, mengder, plassering, form og størrelser. Barn erfarer at vi må kjenne på melkekartongen for å finne ut om den er tom eller full og at vi må kikke i eggekartongen for å se hvor mange egg den inneholder. Gjennom lystbetont samspill om matematikken under måltidet kan barna utvikle matematisk forståelse. I rammeplanen er det trukket frem at personalet skal legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematiske begreper og sammenhenger. Under måltidet kan barna møte begreper som flere, større, full, tung, halv, inni, rund og mellom. De kan oppdage sammenhenger som at det blir færre blåbær igjen jo flere som spises, eller at antallet barn rundt bordet ikke endrer seg selv om to bytter plass. Personalet må være åpne for barnas utforskning, og invitere til resonnering og utforskende samtaler omkring det barna er opptatt av.
Å utforske likheter og ulikheter er ofte naturlig rundt matbordet og handler om å bli oppmerksom på egenskaper ved ting rundt oss og hvordan disse henger sammen. Det å utforske ulike fremgangsmåter for sortering og sammenligning er svært viktig for å forstå matematikk, og det skilles ofte mellom to ulike måter å sortere på; klassifisering og ordning. Klassifisering innebærer at barna lager grupper av gjenstander som på en eller annen måte hører sammen. Barna kan klassifisere kopper etter farge (blå kopper sammen), pålegg etter innhold (kjøttpålegg sammen) eller bestikk etter type (gafler sammen). Vi klassifiserer typisk når vi rydder av bordet og all mat og dekketøy skal legges på plass. Ordning innebærer at vi lager en rekkefølge av gjenstandene med utgangspunkt i en egenskap. Barn kan ordne glass etter hvor mye de inneholder eller brødskiver etter størrelse.
Hege snakke om matematikk i måltidsituasjonen
Refleksjonsspørsmål knyttet til matematikk i hverdagen
- Tenk gjennom en typisk garderobesituasjon. Hva snakker du og barna om i garderoben? Hvilke matematiske begreper eller ideer løfter du frem sammen med barna? I hvor stor grad skjer det utforskning i garderoben (for eksempel at barna prøver en voksen sin sko)? Hva vil du gjøre mer av i garderoben? Og hvorfor?
- Hvordan kan måltidsituasjonen invitere til en utforskende samtale omkring likheter, størrelser, antall og plassering?
- På hvilke måter kan vi benytte hverdagen for å la barna oppleve matematikk som meningsfylt og morsomt?