Verksted 36
Birte Vestergaard er lektor ved Oslo By Steinerskole (VGS). Hun har mastergrad i matematikk og geografi fra FU Berlin, KU København og RUC Roskilde. Birte har undervist matematikk på alle nivåer i videregående skole siden 2003. De siste 10 årene har hun utviklet konseptet «matematikk som utforskningsreise» som er basert på hennes egne utforskningsark. Birte fikk hedersomtale i Holmboeprisen i 2016. Hun veileder også skoler og lærere både i inn- og utland som ønsker å omstille matematikkundervisningen til å bli utforskende.
Fra Eratosthenes til Newton: Hvordan kan historiske matematiske problemstillinger virke som en motiverende drivkraft i undervisningen?
Til alle tider har problemer og løsningen av problemer vært en drivkraft i utviklingen av ny matematikk. For eksempel sto grekeren Eratosthenes for 2000 år siden overfor utfordringen med å lage et verdenskart. Han var sikker på at jorden var rund, så han måtte finne dens radius. Hvordan skulle han få til det? Han fikk en lur idé som ikke bare løste hans konkrete problem, men også bidro til å utvikle trigonometrien.
Vi finner et annet eksempel i den islamske gullalderen på 800-tallet. Her ble det et betydelig problem å beregne arven blant flere arvinger i henhold til gjeldende lov. Matematikeren Al- Khwarizmi løste problemet ved å utvikle metoder for å løse annengradslikninger.
Under opplysningstidens utforskning av verdensrommet oppsto det nye problemstillinger. De mange astronomiske observasjoner og målinger førte til et stort behov for å kunne multiplisere, potensere og ta røtter av store tall. Uten kalkulator var dette veldig vanskelig. Problemene ble løst ved å utvikle logaritmeregningen.
På 1600-tallet var det en stor vitenskapelig utfordring å finne momentanhastigheten til et legeme i bevegelse. Da Cambridge Universitet stengte i 1665 på grunn av pesten, tok den unge studenten Isaac Newton utfordringen med seg hjem til landsbyen. Etter pandemien hadde løst problemet, og samtidig utviklet infinitesimalregningen.
På verkstedet vil vi se på hvordan slike historiske problemstillinger kan brukes til å skape motiverende og spennende undervisningsopplegg. Deltakerne vil prøve ut konkrete problemløsende oppgaveark, der elevene går i fotsporene til disse gamle mestrene og møter og løser de samme matematiske problemene som de gjorde. Dette gir elevene en engasjerende opplevelse av selv å utvikle ny matematikk. Vi vil dessuten undersøke hvordan elevene kan bli motiverte til å fordype seg i slike problemløsningsoppgaver ved at læreren introduserer dem med spennende historiske fortellinger.